Honningurt
| Honningurt | |||
|---|---|---|---|
 Honningurt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phacelia tanacetifolia Benth., 1835 | |||
| Populærnavn | |||
| honningurt[1] (vanlig honningurt) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Søtvierordenen | ||
| Familie | Rubladfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | grusete, næringsfattig og nøytral eller basisk jord | ||
| Utbredelse: | Asia, Europa og Nord- og Sør-Amerika | ||
Honningurt (vitenskapelig navn: Phacelia tanacetifolia) er en staude[3] som tilhører honningurtslekten. Honningurt stammer fra de vestlige og sørlige delene av Nord-Amerika, men har blitt innført til Europa og andre verdensdeler.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Honningurt har en opprett vekst som forgrener seg i toppen. Stenglene er behåret med stive hår og bærer spredtstilte, grågrønne blader, som er hele og fjærsnittdelte med sagtakket rand. Over- og undersidene er bekledd med stive hår. Blomstringen skjer i mai–juni. Spiringen skjer raskt, men god vekst blir det først når varmen kommer. Planten har en aggressiv voksemåte og kan utkonkurrere andre planter. Blomstene sitter endestilt og er innrullede. De enkelte blomstene er traktformede, femtallige og regelmessige med lysfiolette eller blå kronblader og meget tydelige pollenbærere. Fruktene er kapsler med mange frø.
Ikke-synlige trekk
[rediger | rediger kilde]Rotnettet er kraftig og dyptgående. Men i forhold til de overjordiske delene er rotsystemet svakt. Honningurt har pælerot med få siderøtter. Planten kan fremkalle utslett hos særlig følsomme personer.
Størrelse
[rediger | rediger kilde]0,50 x 0,25 m (50 x 25 cm/år) – i hjemlandet dog vesentlig mer. Skuddene kan bli 50 til 100 cm lange.[4]
Habitat og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Honningurt er naturlig å finne i California, Arizona, Nevada og i den nordlige delen av Baja California i Mexico. Alle steder finnes arten på tørre klippeflater opp til ca. 1 500 moh på steder med full sol til ganske lett skygge. Jorda den trives i er grusete, næringsfattig og nøytral eller basisk. Planten er ellers nøysom og trives på de fleste jordarter. Fuktighet i vekstperioden frem til blomstring er viktig. Den er varmekjær, men tåler noe frost. Planten har også blitt innført til andre deler av verden, ettersom den benyttes som en prydplante.
Gorman blomsterreservat ligger i den ytterste sørvestlige enden av Tehachapifjellene, som er en kort fjellkjede som forbinder Coast Range med Sierra Nevada litt nord for Los Angeles. Området har middelhavsklima med tørre somre og mye nedbør i vinterhalvåret (300–450 mm/år, herav det meste som snø sist på vinteren). Jordbunnen er grusete og porøs med et meget lite humusinnhold og et lavt innhold av tilgjengelige næringssalter. Her finnes arten sammen med bl.a. Amsinckia intermedia, Argemone corymbosa, Gnaphalium microcephalum, Deschampsia cespitosa (sølvbunke), Salvia columbariae og Yucca whipplei.[5]
Dyrkning og bruk
[rediger | rediger kilde]
Honningurt har tidligere kommet til nytte innen medisin, bl.a. til behandling av febersykdommer.[6] Men i dag brukes planten imidlertid mest som grønngjødsling og som fôrplante for bier. Honningurt har lav fôrverdi, men er en ypperlig trekkplante for bier, noe navnet antyder: Planten gir nemlig uvanlig mye honning, opp til 60 kg honning per daa.[7] Honningurt har ikke felles sykdommer eller skadedyr med de andre kulturvekstene og egner seg som fangvekst i et vekstskifte. Planten er dagnøytral og blomstrer hele vekstsesongen. Det kan likevel være en fordel å så i to eller tre omganger for å sikre tilstrekkelig blomstring utover høsten med tanke på honningproduksjon. Honningurt er en relativt nyinnført plante som passer å dyrke på åkre som ellers skulle ligge brakk. Om høsten kan den pløyes ned i jorden som grønngjødsling. Den store honningproduksjonen er en av grunnene til at arten har blitt innført i andre verdensdeler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for honningurt Phacelia tanacetifolia som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Under danske forhold betraktes den derimot som en ettårig plante.
- ^ Honningurt - Phacelia tanacetifolia Benth. Arkivert 25. september 2008 hos Wayback Machine. Felleskjøpet. Besøkt 19.06.2009.
- ^ Todd Clark m.fl.: Gorman Wildflower Preserve[død lenke] (engelsk)
- ^ Urtekildens bildegalleri - Medisinplanter - Honningurt Arkivert 12. desember 2009 hos Wayback Machine. Urtekilden. Besøkt 19.06.2009.
- ^ «Honningurt». WWF. Besøkt 10. juli 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vanlig honningurt i Encyclopedia of Life
- (en) Vanlig honningurt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Vanlig honningurt hos Artsdatabanken
- (sv) Vanlig honningurt hos Dyntaxa
- (en) Vanlig honningurt hos ITIS
- (en) Vanlig honningurt hos NCBI
- (en) Vanlig honningurt hos The International Plant Names Index
- (en) Vanlig honningurt hos Tropicos
- (en) Kategori:Phacelia tanacetifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Phacelia tanacetifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Phacelia tanacetifolia – detaljert informasjon på Wikispecies
