Homeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Homeland
Homeland Logo frameless 2014-04-06 23-44.png
Generell informasjon
SjangerDramaserie, politisk thriller, psykologisk thriller, spion-TV-serie, thrillerserie
Prod.landUSA
Sesonger8
Episoder96
SpråkEngelsk
Basert påPrisoners of War
Foran kamera
Medvirkende
Bak kamera
Skaper(e)Howard Gordon, Alex Gansa, Gideon Raff
ProdusentAlex Gansa
KomponistSean Callery
FotoDave Klein
Prod.selskapKeshet Media Group
Sending
Periode2. okt. 201126. apr. 2020
TV-kanalShowtime
Sideforhold16:9
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Homeland er en amerikansk drama- og thrillerserie som ble sendt på Showtime mellom 2011 og 2020.

Serien vant Golden Globe 2012 for beste dramaserie på TV.[1]

I Norge har serien blitt vist på TV 2.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Sesong 1[rediger | rediger kilde]

Serien handler om CIA-offiseren Carrie Mathison (Claire Danes) som, etter å ha gjennomført et uautorisert oppdrag i Irak, blir satt på prøve og tilordnes til CIAs antiterrorsenter i Langley, Virginia. Da hun var i Irak, ble Carrie advart av en fengslet terrorist på dødscelle at en amerikansk krigsfange hadde blitt snudd av al-Qaida. Carries jobb blir plutselig mer omfattende når amerikanske styrker redder Nicholas Brody (Damian Lewis) fra fangenskap hos terroristen Abu Nazir, en amerikansk marinesoldat som ble erklært død etter en amerikansk militæraksjon i 2003 i Irak. Carrie tror at Brody er den amerikanske krigsfangen som hun ble informert om.[3] Men både amerikanske myndigheter og hennes overordnede i CIA anser Brody som en krigshelt.

Etter å ha innsett at det ville blitt nesten vært umulig å overbevise sjefen hennes om å plassere Brody under konstant overvåking, går Carrie til den eneste personen hun kan virkelig stole på, sin kollega og tidligere mentor Saul Berenson. De to må nå arbeide sammen for å undersøke om Brody er en trussel for nasjonen, og forhindre et nytt terror-angrep på amerikansk jord. I tilbakeblikk fra for tre år siden, viser det seg at Abu Nazir har sluttet å torturere Brody, gitt ham langt mer komfortable boligkvarter og gitt ham ansvar for å undervise i engelsk til Nazirs unge sønn Issa.

Etter hvert utviklet Brody en slags farskjærlighet ovenfor Issa, helt til skolen Issa studerer ved blir ødelagt under et amerikansk drone-angrep. Dette angrepet drepte Issa, og flere andre irakiske barn. Men USAs vise-president Walden (spilt av Jamey Sheridan) påstår at alle fotografier av døde barn var terror-propaganda, noe som gjorde Brody rasende på amerikanerne.

Sesong 2[rediger | rediger kilde]

Sesongen åpner seks måneder etter forrige sesong. Når hun er på permisjon fra CIA, blir Carrie rekruttert til å drive etterretning i Beirut. Brody styrker sin posisjon for å bli valgt som potensiell visepresident-kandidat når Walden skal stille til valg som USAs neste president.

Men Abu Nazir kidnapper Carrie for å tvinge Brody til å gi ham et serienummer som går til Waldens pacemaker. Brody bryter seg derfor inn på Waldens kontor, og gir Nazir serienummeret i bytte mot Carries frihet. En av Nazirs håndlangere bruker deretter serienummeret til å hacke seg inn i Waldens pacemaker, noe som forårsaker et dødelig hjerteinfarkt.

Sesong 3[rediger | rediger kilde]

I kjølvannet av terror-angrepet mot CIA-hovedkvarteret i Langley er Brody nødt til å flykte fra landet etter å ha blitt utpekt som syndebukk, og han sniker seg først over grensen til Canada - samtidig forsøker Carrie å bevise at Brody egentlig var uskyldig. CIA-direktør Saul Berenson retter oppmerksomhet mot en iransk etterretningsagent Majid Javadi, som var med på å finansiere terror-angrepet mot Langley.

Brody dukker opp igjen i Caracas, hvor han blir oppdaget med to skudd-skader. Han blir oppdaget og behandlet av en gruppe leiesoldater som er klar over hans virkelige identitet - og de har CIA-kontakter. Brody får forbud mot å forlate området, men forsøker likevel å stikke av. Han blir oppdaget og lokalt politi blir tilkalt. Men leiesoldatene griper inn igjen, og dreper politi-betjentene. De begrenser Brody til en celle, hvor han begynner å utvikle en heroin-avhengighet.

Sesong 4[rediger | rediger kilde]

Carrie har fått jobb som ny CIA-stasjonssjef i Kabul, Afghanistan, og senere i Islamabad, Pakistan. Hun gir blant annet ordre om å gjennomføre et mislykket drone-angrep, i håp om å treffe terroristen Haissam Haqqani. Men dronen treffer i steden et bryllup, som dreper 40 sivile.

Carrie rekrutterer en ung agent, i et nytt forsøk på å spore opp Haissam Haqqani. Men informasjon gitt til pakistanerne, fra en misfornøyd amerikaner, fører til katastrofale resultater.

Sesong 5[rediger | rediger kilde]

To år har gått etter hendelsene fra Sesong 4, er ikke Carrie lenger ansatt i CIA som etterretningsoffiser. Hun arbeider nå som sikkerhetssjef for en privat veldedig stiftelse, kalt Düring Foundation, og deres milliardær-eier som holder til i Berlin, Tyskland.

Men to hackere i Berlin får tak i klassifiserte dokumenter fra CIA, som avslører at CIA og tysk etterretning ulovlig spionerer på tyske statsborgere. Disse dokumentene blir lekket til Laura Sutton, en journalist ansatt ved Düring Foundation. CIA-stasjonssjef i Berlin, Alison Carr, får ordre om å avslutte hele overvåkingsprogrammet umiddelbart. Men Saul Berenson fortsetter likevel programmet på egen hånd.

Samtidig planlegger en gruppe jihadister et større terror-angrep med saringass i Berlin. De kidnapper også Peter Quinn, tidligere CIA-agent og kollega av Carrie, for å først teste saringassen på ham. Carrie og Astrid, fra det tyske Bundesnachrichtendienst oppdager kort tid senere den nå bevisstløse Quinn kort tid senere, og de tar ham med til sykehus.

Sesong 6[rediger | rediger kilde]

Flere måneder etter forrige sesong er Carrie tilbake i USA, og er bosatt i Brooklyn, New York. Hun arbeider nå for en stiftelse som forsøker å yte hjelp til muslimer som bor i USA. Hennes siste klient er Sekou Bah, en ung muslimsk mann nylig arrestert av FBI for mulig tilknytning til terrorisme - etter å ha publisert en rekke videoer på internett, som kan virke sympatiske ovenfor Al-Qaida.

Carrie forsøker i tillegg å passe på Peter Quinn, som er i ferd med å komme seg på sykehus etter et hjerneslag. Men etter at Quinn forlater sykehuset, begynner han å få alvorlige problemer med narkotika - og Carrie lar ham bo hjemme hos henne. Saul, og en annen CIA-agent Dar Adal, forsøker å gi råd til påtroppende president Elizabeth Keane. Sesongen inneholder også president-valget og deretter innsettelsen av USAs første kvinnelige president, tidligere Senator Elizabeth Keane, og sesongen finner plass mellom president-valget og selve innsettelsesdagen den 20. januar.

Sesong 7[rediger | rediger kilde]

Carrie har forlatt jobben ved Det hvite hus, og flyttet tilbake til Washington D.C. for å bo hos søsteren Maggie. Carrie forsøker å slåss mot Keane-administrasjonen, i håp om å løslate 200 amerikanske etterretningsagenter som ble arrestert etter president Keanes ordre i løpet av forrige sesong. Saul Berenson, som fremdeles sitter i føderalt fengsel, blir tilbudt stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver av David Wellington, Keanes stabssjef.

Men Saul nekter å gå med på dette tilbudet, med mindre alle de 200 andre føderale ansatte, også blir umiddelbart løslatt. General Jamie McClendon (spilt av Robert Knepper) som stod i spissen for en konspirasjon som planlegger å myrde president Keane, blir dømt til livstid i fengsel. Men McClendon dør av forgiftning, så snart han havnet i varetekt.

Sesong 8[rediger | rediger kilde]

Saul Berenson, nå som nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Warner, blir sendt til Afghanistan i håp om å opprette kontakt med Taliban og for å få i gang fredsforhandlinger. Men Saul ønsker hjelp fra Carrie, som er i ferd med å komme seg etter at hun satt innesperret i et russisk fengsel.

Men andre CIA-agenter er veldig bekymret for at Carrie kan ha forrådt landet sitt i løpet av alle månedene i fangenskap, blant annet fordi Carrie ikke klarer å huske noe særlig av det som skjedde mot henne når hun befant seg i Russland.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Priser, nominasjoner og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]