Heron av Alexandria
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Heron av Alexandria | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ἥρων ca. 10[1]  Alexandria[2] | ||
| Død | ca. 75[1] Alexandria[3] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, mechanical automaton engineer, ingeniør, oppfinner | ||
Heron fra Alexandria (gresk Ήρων ο Αλεξανδρεύς), var en matematiker og fysiker som levde i Alexandria i antikken, og huskes for «Herons kule» som går på dampkraft, «Herons brønn» og «Herons formel», jfr Arkimedes's formel,[4] til utregning av arealet i en trekant.
Skriftene hans tyder på at han levde i det 1. hundreåret e.Kr., for det han skrev om måneformørkelsen den 23. mars 62, virker selvopplevd. I verket Dioptra benyttet han en måneformørkelse til å regne ut avstanden mellom Roma og Alexandria.[5] Han nevner at det var mørkt i Aleksandria i den 5. nattetimen, og det tyder på at det var måneformørkelsen i mars 62 han hadde observert.
Fragmenter av arbeidet hans, trolig forelesningsnotater, viser at han arbeidet med mange forskjellige emner innenfor matematikk, optikk og mekanikk. Han er kjent for å ha laget automatiske, delvis programmerbare, innretninger og for å ha arbeidet med å hente energi fra vann, vind og varme. Spesielt godt kjent er oppfinnelsene eolipil og «Herons brønn».
Matematikeren er også kjent for «Herons metode» for å finne kvadratrøtter, og for Herons formel til utregning av areal]et i en trekant ut fra lengdene av de tre sidene, selv om vinklene mellom sidene er ukjent. I en serie med bøker, kalt Metrika, beviste han «Herons formel». «Herons trekant» er også oppkalt etter ham.
I boken Dioptra behandlet Heron landmåling og skildret et instrument han kalte dioptra, som langt på vei svarer til en landmålerkikkert. For å måle lengre veistrekninger, benyttet han et odometer (kilometerhjul). For å måle avstander til havs benyttet han astronomiske metoder, som måneformørkelse. I boken Automata forklarte han tilblivelse og bruk av de forskjellige instrumentene sine. For eksempel er «automata» nummer 73 en automatisk dampdrevet tempeldøråpner, drevet av en ild på et alter som sto foran et tempel. Han utviklet maskiner for å generere musikk, et automatisert teater med spesialeffekter, og så videre.
I boken Pneumatika[6] skildret han en automat for «hellig vann», som fungerte ved at en treskive lå og fløt i et kar med vannet. Når en troende la en mynt på treskiven, ble vekten av mynten benyttet til å pumpe vann gjennom et metallrør, slik at giveren fikk en skvett «hellig vann» som takk for gaven.
Eolipilen («Herons dampkule») er nevnt av Vitruvius (ca 80-15 f.Kr.) og senere av Heron[7] som beskrev den som en hul kobberkule satt på to tapper så den kunne rotere, og fylt med vann som ble oppvarmet av ild under kulen, slik at det strømmet damp ut av to dyser på hver sin side av kulen, så den virvlet rundt. Dette var faktisk en reaksjonsdampturbin[8] og den første kjente varmekraftmaskinen i historien. Eolipilen ble åpenbart aldri brukt til noe nyttig; den var i samtiden en ren kuriositet; i ettertid sett på som et steg på utviklingen mot dampturbinen.
I verket Belopoeika var han opptatt av våpenteknologi. I Cheirobalistra beskrev han en katapult som kunne skyte ut flere piler samtidig; en tidlig versjon av maskingeværet. Dette verket er ikke bevart.
Først i 1629 tok Giovanni Branca opp Herons idé om dampstråle som drivkraft ved å konstruere bronsestøpte figurer som ble hetende Püsterich[9] på tysk. De hadde en propp stukket i munnen; den føk ut når damptrykket ble stort nok, og gnister, røyk og aske «pustet» (virvlet) ut i rommet.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, MacTutor-identifikator Heron, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Heron of Alexandria»; britannica.com
- ^ Neugebauer, O., Über eine Methode zur Distanzbestimmung Alexandria – Rom bei Heron I-II, Hist. Filol. Medd. Dan. Vid. Selsk. XXVI, bind 2, nr 7, 1938-1939.
- ^ The pneumatics of Hero of Alexandria Arkivert 8. desember 2010 hos Wayback Machine., engelsk oversettelse av Woodcraft, B., Taylor Walron and Maberly, 1851
- ^ Herons eolipil, popularmechanics.com
- ^ Olav Wetting: Ilden, hjulet og mennesket (s. 24-25), forlaget Fabritius, 1972
- ^ Foto av en Püsterich, kunsthistorisk museum i Wien
- ^ Olav Wetting: Ilden, hjulet og mennesket (s. 42)
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hero of Alexandria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Heron of Alexandria, The MacTutor history of mathematics archive, School of Mathematics and Statistics, University of St Andrews, Scotland. (vitja 23/4-2008)