Heron av Alexandria
Heron von Alexandria (gresk Ήρων ο Αλεξανδρεύς), kjent som Mekanikus, var en matematiker og ingeniør som levde i Alexandria i antikken.
Det er noe usikkert når Heron levde, men trolig var det etter Arkimedes og før Pappos, så det antas å ha vært i tidsrommet 200 til år 300. Skriftene hans kan tyde på at han levde i det 1. hundreåret. Det han skrev om måneformørkelsen den 23. mars 62 tyder på at Heron selv observerte den. I verket Dioptra benyttet han en måneformørkelse til å regne ut avstanden mellom Roma og Alexandria.[1] Ut fra at han skrev at det var mørkt i Aleksandria i den 5. nattetimen, tyder på at det var måneformørkelsen i år 62 han hadde observert.
Heron underviste ved Aleksandria Museion, som hadde et stort bibliotek, kjent som Biblioteket i Aleksandria. Fragmenter av arbeidet hans, trolig forelesningsnotater, viser at han arbeidet med mange forskjellige emner innen matematikk, optikk og mekanikk. Han er kjent for å ha laget automatiske, og delvis programmerbare, innretninger og for at han arbeidet med å hente energi fra vann, vind og varme. Spesielt godt kjent er oppfinnelsene Eolipil og Heron-brønnen.
Matematikeren er også kjent for Heron-metoden for å finne kvadratroten og for Herons formel for å finne arealet av en trekant ut fra kjennskap til lengdene av de tre sidene, uten å kjenne vinklene mellom sidene. I en serie med bøker, kalt «Metrika», beviste han Heron-formelen. Herons trekant er oppkalt etter han.
I boken Dioptra behandlet Heron landmåling og skildret et instrument, kalt «dioptra», som langt på vei svarer til en landmålerkikkert. For å måle lengre veistrekninger benyttet han et odometer (kilometerhjul). For å måle avstander til havs benyttet han astronomiske metoder, som måneformørkelse. I boken Automata forklarte han tilblivelsen og bruken av de forskjellige instrumentene sine. For eksempel er «automata» nummer 73 en automatisk dampdrevet tempeldøråpner, drevet av en ild på et alter som sto foran et tempel. Han utviklet maskiner for å generere musikk, et automatisert teater med spesialeffekter, og så videre.
I boken Pneumatika[2] skildret han en automat for «hellig vann», som fungerte ved at en treskive lå og fløt i et kar med «hellig vann». Når en troende la en mynt på treskiven, ble vekten av mynten benyttet til å pumpe vann gjennom et metallrør, slik at giveren fikk en skvett «hellig vann» som takk for gaven.
Eolipil (Heronkulen) var en kule fylt med vann som ble kokt på ild under kulen, slik at det strømmet damp ut av dyser på siden av kulen og fikk den til å rotere. Dette var en dampdrevet reaksjonsmotor og den første kjente varmekraftmaskinen i historien. Selv om den trolig bare ble sett på som en kurositet i samtiden, kan den i ettertid sees på som et steg på utviklingen mot dampturbinen. Men alt lenge før Heron skal egyptiske prester i faraoenes tjeneste ha benyttet dampsylindre til å åpne store tempeldører, men ingen dokumenter som beviser dette har overlevd. Om dette stemmer, ligger opphavet til dampmaskinen i det gamle Egypt.
I verket Belopoeika var han opptatt med utvikling av våpenteknologi. I Cheirobalistra beskrev han en katapult som kunne skyte ut flere piler samtidig. Dette våpenet kan sees på som en tidlig versjon av et maskingevær. Uheldigvis har dette verket gått tapt.
Det kan være underlig at Eolipil ikke ble videreutviklet til en funksjonell dampmaskin/dampturbin. På samme måte kan man undre seg over hvorfor ingen så nytteverdien i og videreutviklet i det minste noen av de mange måleinstrumentene og automatiserte maskinene hans. Om det hadde skjedd, ville kanskje en teknisk sivilisasjon ha utviklet seg et og et halvt årtusen tidligere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Neugebauer, O., Über eine Methode zur Distanzbestimmung Alexandria – Rom bei Heron I-II, Hist. Filol. Medd. Dan. Vid. Selsk. XXVI, bind 2, nr 7, 1938-1939.
- ^ Heron, The pneumatics of Hero of Alexandria Arkivert 8. desember 2010 hos Wayback Machine., engelsk oversettelse av Woodcraft, B., Taylor Walron and Maberly, 1851.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Hero of Alexandria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Heron of Alexandria, The MacTutor history of mathematics archive, School of Mathematics and Statistics, University of St Andrews, Scotland. (vitja 23/4-2008)
|
