Herodes Agrippa I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Herodes Agrippa I
Konge av Judea
Herodes Agrippa I
Profilportrett av Herodes Agrippa I
Navn Marcus Julius Agrippa
Ἡρώδης Ἀγρίππας
Fyrstehus Herodes-dynastiet
Regjeringstid 4144
Forgjenger Marullus, prefekt av Judea
Etterfølger Cuspius Fadus, prokurator av Judea
Født 11
Død 44
Caesarea Maritima
Foreldre Aristobulus (far)
Berenike (mor)
Ektefelle Kypros
Barn Herodes Agrippa II
Berenike

Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס; 11 f.Kr. – 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr. Han var den siste herskeren med kongelig tittel som styrte over Judea. Han tilhørte Herodes-dynastiet som sønnesønn av Herodes den store, sønn av Aristobulus IV og hans kone Berenike. [1] Han ble født som Marcus Julius Agrippa, således navngitt for å hedre den romerske statsmannen Marcus Vipsanius Agrippa. I Bibelen er den konge som er navngitt som Herodes i Apostlenes gjerninger:[2] Den jødiske historikeren Josefus hevdet at han var kjent i sin tid som «Agrippa den store».[3]

Kristne og jødisk historiografi har tatt forskjellig oppfatning av denne kongen. De kristne har i stor grad hatt et negativt syn mens de jødiske har hatt tilsvarende positiv oppfatning. Agrippa rike besto av det meste av Israel, inkludert Judea, Galilea, Batanea, og Perea. Fra Galilea strakte hans område seg øst til Trakonitis.

Slekt og familie[rediger | rediger kilde]

Herodes Agrippa var sønnesønn av Herodes den store, sønn av Aristobulus IV og hans kone Berenice, som var datteren til Salome, søster av Herodes den store. Han var broren til Herodes av Chalkis og Herodias. Han ble gift med Kypros, en datter av Fasael, sønn av Fasael, en bror av Herodes den store. Herodes Agrippa ble far til Herodes Agrippa II, Berenike, Drusilla og Mariamne. Se slektstre lengre ned.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Roma[rediger | rediger kilde]

Josefus informerer om at etter mordet på hans far, ble unge Agrippa sendt av Herodes den store til det keiserlige hoff i Roma. Der viste Tiberius stor omsorg for ham og ga ham utdannelse sammen med sin sønn Drusus, som også ble hans venn, og den framtidige keiser Claudius.[1] Ved Drusus' død ble Agrippa, som hadde vært likegyldig ødsel og havnet i dyp gjeld, forpliktet til å forlate Roma. Han flyktet til festningen Malatha i Idumaea (Edom) i Midtøsten. Der, ble det sagt, forsøkte han å begå selvmord.[4]

Etter en kortvarig avsondring ble Agrippa via mellomkomst av hans hustru Kypros og hans søster Herodias gitt en sum penger av sin svoger og onkel, Herodias' ektemann Herodes Antipas, tetrark av Galilea og Perea. Han fikk lov til å bosette seg i den israelske byen Tiberias, og mottok tittelen som edil i denne byen, noe som ga ham en mindre årlige inntekt. Men etter å ha havnet i en krangel med Antipas, ble han tvunget til å flykte til Flaccus, romersk prokonsul av Syria.

Kort tid etter ble han dømt, ved vitnemål av hans bror Aristobulus, for å ha tatt imot bestikkelse fra folket i Damaskus, som ville kjøpe hans innflytelse hos prokonsulen. Han ble på nytt tvunget til å flykte. Han ble arrestert mens han var i ferd med å seile til Italia for å ha tatt penger som han skyldte keiserens skatt, men han slapp unna og nådde fram til Alexandria i Egypt. Der greide hans hustru å sikre pengestøtte fra den jødiske alabarch (administrator av havnen) Alexander og bror av filosofen Filon. Han satte deretter seil og gikk i land ved Puteoli i Italia. Han ble godt tatt imot av Tiberius som betrodde ham utdannelsen av sin sønnesønn Tiberius Gemellus. Han opprettet også et nært vennskap med Caligula, den gang en populær favoritt. Agrippa uttrykte en dag et ønske om at Tiberius burde dø og at Caligula burde bli keiser, og dette ble overhørt av hans egen frimann Eutyches som sladret og Agrippa ble grepet og kastet i fengsel.[1]

Caligula og Claudius[rediger | rediger kilde]

Mynt preget av Herodes Agrippa.

Som følge av at Tiberius døde i mars 37 og at Caligula ble keiser, ble Agrippa satt fri. Hans vennskap med Caligula førte til at han ble gjort til konge over områdene Gaulanitis (Golanhøyden),[5] Auranitis (Hauran; sørvestlige Syria og nordvestlige Jordan), Batanea, og Trakonitis, som hans onkel Herodes Filippos hadde holdt, og med utvidelsen Abila, et område nordvest for Damaskus.[6] Agrippa ble også belønnet med ornamenta praetoria og kunne benytte tittelen amicus caesaris («venn av Cæsar»). Caligula ga ham også et gullkjede som hadde samme vekt som det jernkjedet han bar i fengselet. Da Agrippa kom tilbake til sitt hjemland dedikerte han gullkjedet til tempelet i Jerusalem. I 39 reiste Agrippa tilbake til Roma og fikk sørget for at romerne forviste hans onkel Herodes Antipas. Han fikk deretter bevilget sin onkels tetrarki som besto av Galilea og Perea. Det opprettet et jødisk kongerike som ikke omfattet Judea som sitt sentrum.[7][8]

Etter at Caligula ble myrdet i 41 ble Agrippa involvert i striden mellom det romerske senatet og pretorianergarden over Claudius som ny keiser. I hvor stor grad som Agrippa var involvert kan ikke bli avgjort med sikkerhet da de ulike kildene er avvikende. Dio Cassius skrev ganske enkelt at Agrippa samarbeidet med Claudius i å søke styre. Josefus har gitt to forskjellige redegjørelser. I Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) er Agrippa framstilt som kun en budbringer til en selvsikker og energisk Claudius, men i Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) har han framstilt Agrippas rolle som sentral og avgjørende: han overbeviste Claudius til å stå opp mot senatet og senatet til å unngå å angripe Claudius.[7] Etter å ha blitt keiser ga Claudius sin støttespiller Agrippa herredømme over Judea og Samaria og begunstiget ham med ornamenta consularia, og på hans anmodning, ga kongeriket Chalcis (Chalcis ad Belum, dagens Qinnasrin i nordlige Syria) til Agrippas bror Herodes. Således ble Agrippa en av de mektigste herskerne i Midtøsten. Hans herredømme var omtrentlig likestilt med det som tidligere ble holdt av hans bestefar Herodes den store. Det er muligens derfor at Josefus hevdet at han var kjent i sin tid som «Agrippa den store».[3]

I byen Berytus (dagens Beirut) bygget han et teater og et amfiteater, bad og portiko. Han var like sjenerøs i byene Sebastia, Heliopolis og Caesarea. Agrippa påbegynte byggingen av en tredje, ytre mur ved Jerusalem, men de mistanker han hadde for at Claudius ville blande seg inn forhindret ham fra å fullføre de befestningene han hadde påbegynt.[9] Hans vennskap ble søkt av mange konger og herskere i Midtøsten,[1] en del av dem tok han imot og huset i Tiberias, noe som også ble mislikt av Claudius da han fikk vite det.[8]

Styre og død[rediger | rediger kilde]

Agrippa I prutah.

Agrippa styrte Judea på et vis som tilfredsstilte jødene. Hans iver, både privat og offentlig, for jødedommen er nedtegnet av Josefus, Filon av Alexandria, og av rabbinerne. Kanskje på grunn av dette førte hans ankomst og reise gjennom Alexandria i året 38[7] til anti-jødiske opptøyer.[8] På grunn av at han fryktet for sitt liv, eller i det minste for sin frihet, kom han med en direkte anmodning til Caligula på vegne av jødene da keiseren en tid før sin død i 41 forsøkte å sette opp en statue av seg selv i tempelet i Jerusalem. Agrippas anstrengelser var vellykte og overtalte Caligula til ikke å gå videre med planene og således forhindret at tempelet ble vanhelliget.[10]

Josefus fortalte at Agrippas bror Herodes av Chalkis og Helcias[11] sendte Aristo for å drepe Agrippas fiende Silas.[12] Apostlenes gjerninger hevdet at Agrippa også var ansvarlig for at apostelen Jakob ble drept.[13]

Etter Pesach (den jødiske påsken) i 44 dro Agrippa til Caesarea Maritima hvor han hadde leker framført til ære for Claudius. I henhold til Apostlenes gjerninger kom det en hendelse midt under hans tale til folket da det en stemme som ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske!» [14] Agrippa kom ikke med noen offentlig reaksjon. Ifølge den samme kristne propagandaen: «Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.»[14] Naturlig sykdom og påstått guddommelig straff har ikke ordinært et årsaksforhold. Agrippa fikk en sykdom som kan tyde på forgiftning. Han fikk smerter i brystet og underlivet, og døde etter fem dager.[15] Jewish Encyclopedia mener at hans død, som skjedde «midt i hans beste år», skjedde for at han hadde utfordret romersk styre, «et slag av romersk politikk», og hans død ble dypt sørget av det jødiske folk.[16] Redegjørelsen i Jewish Virtual Library legger ikke skylden på en kristen Gud for Agrippas død: «Agrippa døde brått mens han var i Caesarea, muligens som et resultat av forgiftning av romerne som fryktet hans popularitet med befolkningen. Etter at hans død ble Judeas status endret til romersk prokuratorskap.»[17]

Familietre[rediger | rediger kilde]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Alexander
 
Alexandra
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Herodes den store
 
Mariamne I
d. 29 BC
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Aristobulus
d. 7 BC
 
Berenike
(datter av Salome
)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Mariamne III
 
Herodes V
 
Herodias
 
Herodes Agrippa I
 
Aristobulus den yngre
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Herodes Agrippa II
 
Berenike
 
Mariamne
 
Drusilla

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Mason, Charles Peter (1867): «Agrippa, Herodes I» i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 1, Boston: Little, Brown and Company, s. 77–78
  2. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 12:1
  3. ^ a b Josefus: Antiquitates Judaicae xvii. 2. § 2
  4. ^ Josefus: Antiquitates Judaicae xviii. 7. § 2
  5. ^ «Gaulanitis», Bible History
  6. ^ «Abila», Bibel Hub
  7. ^ a b c Schwartz, Daniel R. (1990): Agrippa I: The Last King of Judaea, Mohr Siebeck
  8. ^ a b c Rajak, Tessa (1996): "Iulius Agrippa (1) I, Marcus" i: Hornblower, Simon: Oxford Classical Dictionary, Oxford: Oxford University Press
  9. ^ Josefus: Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig), v.iv.§ 2
  10. ^ Ebner, Eliezer (1982): History of the Jewish People, The Second Temple Era, Mesorah Publications Ltd., s. 155
  11. ^ Helcias, BrillOnline Reference Works
  12. ^ Josefus: Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig), xix. Kapittel 8, avsnitt 3: «But before the multitude were made acquainted with Agrippa's being expired, Herod the king of Chalcis, and Helcias the master of his horse, and the king's friend, sent Aristo, one of the king's most faithful servants, and slew Silas, who had been their enemy, as if it had been done by the king's own command.»
  13. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 12:2
  14. ^ a b Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 12:22
  15. ^ Josefus: Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig), xix. 345–350 (kapittel 8, avsnitt 2)
  16. ^ Brann, M. (1906): «Agrippa I. (M. Julius Agrippa, also known as Herod Agrippa I.)», Jewish Encyclopedia
  17. ^ «Agrippa I», Jewish Virtual Library

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Agrippa I – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

  • [«Agrippa, Herod, I.»], Encyclopædia Britannica, 11. utg. 1911, Cambridge University Press.
  • «Agrippa I.», Jewish Encyclopedia.
  • «Agrippa I», artikkel i Historical Sourcebook av Mahlon H. Smith.
  • «Herod and Agrippa» ved Sergey E. Rysev.