Tetrarki
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Tetrarki (fra gresk: τετραρχία fire personers styre, av τετρα tetra; fire og αρχι arki; leder) er en betegnelse på et regjeringsstyre hvor fire regenter styrer samtidig. Den mest kjente bruken av ordet er det romerske tetrarkiet innført av keiser Diokletian.
Ordningen gikk ut på at to keisere (Augusti) skulle være de fremste mens de hadde hver sin utpekte "junior" (Caesari) som etterfølgere og underkeisere. Denne ordningen skulle sikre rikets samhold når det var vanskelig for én keiser å kontrollere hele riket.
Ordningen gikk nokså godt under Diokletian og Konstantin den store, men førte ellers bare til rivalisering mellom kandidatene og ble derfor ganske raskt oppgitt.
Betegnelsen tetrarki har også blitt brukt i andre sammenhenger. For eksempel ble Palestina også omtalt som et tetrarki etter at Herodes den store var død, og riket ble delt mellom flere av hans sønner. De ble omtalt som tetrarker.
Tetrark var også betegnelsen på en rekke i gresk og romersk hærvesen.