Tetrarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vanlige uttrykk under Romerriket
Rmn-military-header.png Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–510 f.Kr.)
Romerske republikk
(510 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Tetrarki (fra gresk: τετραρχία fire personers styre, av τετρα tetra; fire og αρχι arki; leder) er en betegnelse på et regjeringsstyre hvor fire regenter styrer samtidig. Den mest kjente bruken av ordet er det romerske tetrarkiet innført av keiser Diokletian.

Ordningen gikk ut på at to keisere (Augusti) skulle være de fremste mens de hadde hver sin utpekte "junior" (Caesari) som etterfølgere og underkeisere. Denne ordningen skulle sikre rikets samhold når det var vanskelig for én keiser å kontrollere hele riket.

Ordningen gikk nokså godt under Diokletian og Konstantin den store, men førte ellers bare til rivalisering mellom kandidatene og ble derfor ganske raskt oppgitt.

Betegnelsen tetrarki har også blitt brukt i andre sammenhenger. For eksempel ble Palestina også omtalt som et tetrarki etter at Herodes den store var død, og riket ble delt mellom flere av hans sønner. De ble omtalt som tetrarker.

Tetrark var også betegnelsen på en rekke i gresk og romersk hærvesen.