Hopp til innhold

Herceg Novi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herceg Novi
Херцег Нови

Flagg

Våpen

LandMontenegros flagg Montenegro
Grunnlagt1382
TidssoneCET
Postnummer85340
Retningsnummer31
Areal235 km²
Befolkning33 034 (2003)
Bef.tetthet140,57 innb./km²
Høyde o.h.40 meter
Nettsidewww.herceg-novi.cg.yu
Politikk
BorgermesterDejan Mandić (SNP)
Posisjonskart
Herceg Novi ligger i Montenegro
Herceg Novi
Herceg Novi
Herceg Novi (Montenegro)
Kart
Herceg-Novi
42°27′11″N 18°32′15″Ø

Herceg Novi (serbisk: Херцег Нови; italiensk: Castelnuovo) er en by og kommune i det sørvestligste Montenegro, ytterst i Kotorbukta under fjellet Orjen, like ved grensen til Kroatia. Herceg Novi ligger langs lange strandområder ved Adriaterhavet.

Mamula-øya utenfor Herceg Novi.
Kart over Castelnuovo, ca. 1700.
Utsikt over byen fra havnen.

Herceg Novi har om lag 13 000 innbyggere, mens folketallet i hele kommunen i 2003 var i alt 33 034. Befolkningen er økende. Flertallet på 52% er serbere, og Herceg Novi er den største serbisk-dominerte byen ved Adriaterhavet. Kun 28% er montenegrinere, 2% kroater og 1% sigøynere (Roma).

Nabobyen Igalo ligger i samme kommune og de to tettstedene er i praksis ett, sammenhengende byområde med 16 500 innbyggere og stor turisme. I Norge er Levanger vennskapskommune.

Herceg Novi ble grunnlagt 1382 av Tvrtko Kotromanić, kongen av Bosnia. Bygrunnlaget var blant annet fiske og salthandel.

Selv om dette er en ung by, har den en relativt dramatisk bakgrunn med variert statlig tilhørighet. I den venetianske perioden 1420 – 1797 gikk byen under navnet Castelnuovo ("Nyborg"), men ble først styrt av Venezia sent i perioden. Tyrkerne tok byen i 1482 og holdt den helt til 1687, i mellomtiden var den en kort periode okkupert av Spania.

I 1687 tok Venezia kontroll med denne tyrkiske enklaven inen i den venetianske kolonien Albania Veneta. Etter 110 år ble derimot Østerrike-Ungarn tilkjent Herceg Novi, men falt så til Russland ved Bratislava-traktaten av 26. desember 1805 – som del av seiersoppgjøret etter Napoleonskrigene. Men i juli-august 1807 tok nettopp Frankrike byen og fikk den tilkjent ved Tilsit-traktaten.

I 1813 inntok så den nye staten Montenegro Herceg Novi, men østerrikerne tok den tilbake med makt i 1816. Etter to år, i november 1818, red derimot serbiske styrker inn i byen og tok kontroll med Herceg-Novi og kystområdet – etter hvert organisert i Jugoslavia. Fra 1941 til 1943 var byen okkupert av Italia.

Ved lokalvalget 6. april 2008 fikk regjeringspartiene DPS os SDP bare 33% av stemmene, og opposisjonspartiet SNP fikk sammen med serbiske lister rent flertall.

Transport og økonomi

[rediger | rediger kilde]

Hovedveiene E-65 og E-80 går langs kysten gjennom Herceg Novi, østover til Podgorica og videre til Beograd i nord. Det er flyplass i Tivat (23 km øst) og i Dubrovnik i Kroatia (35 km vest).

Det meget behagelige klimaet med varme somre og milde vintre, gjør Herceg Novi til et senter for turisme og etableringer av leiligheter og hoteller. Byen har vært kjent for sine spa og kilder i århundrer, og er sammen med Budva, Kotor og Bar de viktigste turiststedene i landet. En stor utfordring er byens akutte mangel på drikkevannskilder, som medfører behov for å importere vann fra Kroatia.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]