Hopp til innhold

Herbert Otto Gille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Otto Gille
Herbert Otto Gille våren 1944
Født8. mars 1897[1][2]Rediger på Wikidata
Bad Gandersheim
Død26. des. 1966[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Stemmen
Hjerteinfarkt
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1931–)[3][4][2]
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel[2]
Allgemeine SS (19311933)[5]
UtmerkelserJernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter
TroskapTyske keiserriket til 1918
Weimarrepublikken til 1922
Tyskland til 1945
VåpenartWaffen-SS[6]
Tjenestetid19101919 og 19341945
Militær gradObergruppenführer
EnhetKaiserliche Armee
Waffen-SS
Kommandoer5. SS-Panzer-Division «Wiking»
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
* Felttoget i Polen i 1939
* Slaget om Frankrike
* Operasjon Barbarossa

Herbert Otto Gille (født 8. mars 1897 i Gandersheim, død 26. desember 1966 i Hannover) var en tysk SS-general tilknyttet Waffen-SS. Han deltok i både første- og andre verdenskrig.

Han ble ikke dømt for noe i forbindelse med andre verdenskrig og var etter krigen aktiv i HIAG.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Herbert Gille var fjerde sønn av fabrikanten Hermann Gille. Han gikk på borgerskole fra 1903 til 1909 og så på gymnasium i hjembyen. Fra sitt 14. år gikk han på kadettanstalten på Schloss Bensberg.

Militær karriere

[rediger | rediger kilde]

Gille tjenestegjorde i artilleriet under første verdenskrig. Etter krigen arbeidet han blant annet i jordbruket. I januar 1935 giftet han seg med Sophie Charlotte Mennecke (født 1903); en datter ble født i oktober samme år.[7]

Annen verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under Tysklands felttog mot Polen i september 1939 tilhørte Gille et artilleriregiment innen SS-Verfügungstruppe. Den 1. mai 1943 ble han på Østfronten kommandant for 5. SS-Panzer-Division Wiking, som blant sine styrker hadde frontkjempere fra Sverige, Danmark, Norge og Finland. Gille utmerket seg særskilt i slaget ved Korsun-Tsjerkassy-lommen i begynnelsen av 1944. I januar året derpå ble han gjort til kommandant for IV. SS-Panzerkorps for å unnsette det av Den røde armé beleirede Budapest. Dette maktet han imidlertid ikke. Gille og IV. SS-Panzerkorps deltok også i den mislykkede Operasjon Frühlingserwachen, Tysklands siste offensiv under andre verdenskrig.

Gille var blant annet mottaker av Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter og Det tyske kors i gull. Han var den høyest dekorerte i Waffen-SS under andre verdenskrig.

Ved krigens slutt hadde han rang som SS-Obergruppenführer (general i Waffen-SS). Han overga seg til amerikanske styrker da krigen var over. Han ble anholdt og holdt i fangenskap i tre år, og løslatt i mai 1948. Gille var kjent for å være «kun» en soldat, og delte ikke mange andre medsoldaters og befals politiske synspunkter på nasjonalsosialismen.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet han i en avis inntil 1958. Han eide også en liten bokhandel. Han var aktiv i HIAG. Gille døde 26. desember 1966 av et hjerteattakk i Stemmen, nær Hannover. Han ble gravlagt i Stemmen, men graven eksisterer ikke lenger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Herbert Gille, Munzinger IBA 00000004318, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 1388[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Braunbuch: Kriegs- und Naziverbrecher in der Bundesrepublik: Staat, Wirtschaft, Armee, Verwaltung, Justiz, Wissenschaft[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://nuremberg.law.harvard.edu/documents/5038-affidavit-concerning-the-subordination?q=Herbert+Gille#p.1; Nuremberg Trials Project.
  7. ^ Miller, Michael D. «SS-Obergruppenführer und General der Polizei (A–G)». Axis Biographical Research (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2013. Besøkt 11. oktober 2013.