SS-Anwärter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

SS-Anwärter er den nest laveste paramilitære grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS). Den ble gitt til rekrutter som hadde blitt godkjent som kandidat til medlemskap; den lavere graden SS-Bewerber ble mellom 1942 og 1945 gitt til de som ble vurdert som kandidater. Navnet på graden kan oversettes med «rekrutt» eller «kandidat». Anwärter ble også brukt for å omtale de som var kandidater til medlemskap i NSDAP.

Den som hadde graden SS-Anwärter gjennomgikk en prøveperiode, og kunne etter denne oppnå fullt medlemskap og bli SS-Mann, menig soldat. Rangen ble innført i 1932, men allerede siden 1925 hadde den blitt brukt som en tittel på kandidater.

Prøveperioden varte normalt minst ett år. I tillegg til fysisk fostring var det omfattende politisk indoktrinering, og kandidatens bakgrunn ble sjekket. Seremonien ved overgangen til SS-Mann var normalt omfattende, slik at det skulle bli en stor dag for de som oppnådde fullt medlemskap.

I 1941 ble SS-Anwärter innført som rang også i Waffen-SS, men den ble der mindre brukt. Den vanlige SS-Anwärter i Waffen-SS var en rekrutt som hadde blitt innført i rullene, men som ikke hadde gjennomgått grnntreningen. Så snart treningen startet ble han uten noen videre seremoni forfremmet til SS-Schütze.

Rangen hadde ingen insignier.



Lavere grad:
 SS-Bewerber 
Grad i Schutzstaffel
SS-Anwärter
Høyere grad:
 SS-Mann / SS-Schütze