Helseplattformen
Helseplattformen | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 922307814 | ||
Etablert | 2019[1] | ||
Hovedkontor | Trondheim | ||
Land | Norge | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Helseplattformen er en felles elektronisk pasientjournal for kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge. Arbeidet med Helseplattformen startet i 2012,[2] og 1. april 2019 ble innføringsprosjektet formelt startet og samtidig ble aksjeselskapet Helseplattformen AS etablert.[3] Prosjektet er en del av statens oppfølging av stortingsmeldingen «Én innbygger - én journal», som ble lagt fram i 2012 av daværende helseminister Jonas Gahr Støre.[2]
Anskaffelseskostnaden for systemet var opprinnelig anslått til 1,7 milliarder kroner med en forventet levetid på 18 år.[4] De samlede kostnadene til utvikling og innføring av Helseplattformen for helseforetaket, kommuner og fastleger frem til 2024 er beregnet til til om lag 6,7 milliarder kroner.[5]
Bruk og utbredelse
[rediger | rediger kilde]I mai 2022 ble Helseplattformen innført av Trondheim kommune i alle tjenesteområder innen helse og velferd, og 12. november innført til bruk på St. Olavs hospital.[6] Per desember 2023 er plattformen i bruk i ti kommuner i Midt-Norge, og 16 kommuner har signert en økonomisk forpliktende tjenesteavtale.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]Helseplattformens tekniske løsning er levert av Epic Systems, et amerikansk informasjonsteknologi-selskap innen helseinformatikk, som leverer pasientjournaler og pasientadministrasjon til blant annet Nederland, Australia, Storbritannia, Danmark og Finland. Kontrakten mellom Epic og Helseplattformen AS ble inngått 19. mars 2019. Påloggings- og tilgangsstyringen til plattformen leveres av IBM, og avtalen ble inngått 3. juni 2019.[7]
Kritikk og skandaler
[rediger | rediger kilde]Helseplattformen har møtt motstand fra presse[8], ansatte i Helse Midt-Norge[9][10], politikere[11][12], og Folkehelseinstituttet[13], og flere ganger blitt omtalt som en skandale[14][15]. I 2023 og 2024 la Riksrevisjonen fram flere rapporter[16][17] om Helseplattformen og omtalte planleggingen og innføringen som "sterkt kritikkverdig", Riksrevisjonens mest alvorlige kritikk. Riksrevisjonen uttalte at Helseplattformen ikke fungerte slik den skulle, og at bruken kunne gå utover pasientsikkerheten og at leger og sykepleiere skulle bruke tiden sin på å behandle pasienter, ikke på dobbeltregistrering og dobbeltrapportering i tungvinte IT-systemer.[18]
Dødsfall knyttet til helseplattformen
[rediger | rediger kilde]16. desember 2022 døde den dansk-norske arkitekten Birgit Cold på St. Olvas hospital grunnet et hjerneslag. To dager tidligere hadde Cold blitt skrevet ut av sykehuset uten oversikt over hvilken lege og avdeling som faktisk var ansvarlig for Cold på utskrivingstidspunktet.[19] Det ble tidlig spekulert i om Helseplattformen hadde en medvirkning i Colds dødsfall, men etter sykehusets rapport uttalte fylkeslegen at:
«– Helseplattformen har ingen opplysninger om forløpet, så det er vel ingen tvil om at det for det er en svakhet i Helseplattformen som lagde et uoversiktlig forløp. Når saken først skjedde har den avdekket betydelige utfordringer med Helseplattformen, men slik jeg leser det, kan jeg ikke si at det spiller en rolle for hvordan saken endte. Helseplattformen har i alle fall gjort det vanskelig å utelukke en sammenheng.»[19]
Ulovlig konsulentbruk
[rediger | rediger kilde]I 2022 avslørte Adresseavisen at konsulentselskapet Ernst & Young hadde fått utbetalt 557 millioner kroner gjennom en rammeavtale som var beregnet til 70 millioner kroner. Dette viste seg å være ulovlig.[2] Det ble samtidig avslørt at konsulenter og medeiere i konsulentselskapet hadde sentrale roller i ledelsen av Helseplattformen i flere år, med ulike direktør- og sjefstitler. Adresseavisen mente at lovbruddet kunne vært fanget opp i 2019 da toppsjefen og flere andre ansatte mottok et juridisk notat på e-post som omhandlet rammeavtaler som denne. Toppsjefen i Helseplattformen AS forklarte seg med at hun ikke hadde åpnet vedlegget i e-posten.[2]
Fakkeltog
[rediger | rediger kilde]Ved flere anledninger har det vært arrangert fakkeltog i protest mot innføringen av Helseplattformen. Første gang var 17. oktober 2022. Hensikten med demonstrasjonen var å forhindre at plattformen skulle tas i bruk ved St. Olvas hospital i Trondheim.[20] Den 13. november 2023, ett år og én dag etter at journalsystemet ble innført ved St. Olavs hospital, ble nye fakkeltog arrangert i Namsos, Levanger, Trondheim, Molde, Ålesund, Kristiansund og Volda.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.helseplattformen.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Helseplattformens ulovlige konsulentbruk» (PDF). Adresseavisen. 23. juni 2022.
- ^ «Om oss». www.helseplattformen.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Stige, Per Ove (3. april 2024). «(+) Slik er avtalen mellom Helseplattformen og Epic». smp.no (på norsk). Besøkt 5. april 2024.
- ^ Trøen, Ole Marius (24. oktober 2024). «Riksrevisjonen legger fram resultatene fra undersøkelse om Helseplattformen». NRK. Besøkt 19. november 2024.
- ^ «Hva er det som skjer med Helseplattformen?». www.aftenposten.no. 13. desember 2023. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ «Teknologien i Helseplattformen». www.helseplattformen.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Gray, Martin (26. januar 2023). «(+) Helvetesplattformen». www.dagensmedisin.no. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Hoven, Morten Paulsen, Marianne Langøygard, Ingrid Hildrum og Per Anders (17. mars 2023). «To lokale leger sier opp etter innføring av Helseplattformen». innherred.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Svendsen, Marthe (27. mars 2023). «Helseplattformen: Hadde ikke funksjon for viderehenvisninger i journalsystem». NRK. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ «Kommunetopp: – Tiden er inne for å forlate Helseplattformen for godt». www.aftenposten.no. 10. november 2023. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Svendsen, Marthe (23. januar 2023). «Rødt mener helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gjemmer seg bak foretaksmodellen i vanskelige saker». NRK. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ «Skandale-datasystem gjør at storsykehus ikke får rapportert riktige data om fødsler og abort». www.aftenposten.no. 10. desember 2023. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Engstrøm, Monica (11. januar 2023). «Helseplattformen – en IT-skandale i Midt-Norge». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.23.0016. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Hatland, Lena Erikke (22. november 2023). «– Det er total skandale det som skjer». NRK. Besøkt 16. januar 2024.
- ^ «Kan gå utover pasientsikkerheten | Riksrevisjonen». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2024.
- ^ «Riksrevisor: Sterk kritikk mot Helseplattformen | Riksrevisjonen». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 25. oktober 2024.
- ^ «Kan gå utover pasientsikkerheten». www.riksrevisjonen.no (på norsk). 21. november 2023. Besøkt 6. februar 2024.
- ^ a b Støbakk, Torun (10. mars 2023). «Rapporten om Birgits død gir urovekkende opplysninger om Helseplattformen». adressa.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2024.
- ^ Støbakk, Torun (17. oktober 2022). «Arrangerer fakkeltog mot Helse-plattformen». adressa.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2024.
- ^ «Gikk i fakkeltog mot Helseplattformen». 14. november 2023. Besøkt 16. januar 2024.