Herman Løchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Herman Løchen
Herman Løchen (1822-1876), utsnitt fra maleri med hustru Anna Margretha Jenssen Løchen.jpg
Født 24. august 1822
Drøbak
Død 2. mai 1876 (53 år)
Inderøy
Barn Håkon Løken, Antonie Løchen, Gudrun Løchen Drewsen
Yrke Politiker
Nasjonalitet Norge

Herman Løchen (født 24. august 1822 i Drøbak, død 2. mai 1876 i Inderøy) var brukseier på Sundnes bruk i Inderøy, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1857-58 og ordfører i Inderøy 1854–1861.[1][2][3]

Herman Løchen hadde også en rekke andre roller og verv som lokalpolitiker og samfunnsengasjert: forkjemper for dampskipsrute og jernbane til Innherred, fiskekultur-pinoer,[3] industriutvikler[2][4] og foregangsmann i landbruket.[5][6][7] Sammen med blant andre Ole Richter, Lorents D. Muus, Sivert Bragstad og Peter Hægstad var han initiativtaker til Inderøy Sparebank i 1863.[8] Sammen med blant andre Richter og Muus satt han fra 1868 til 1871 i byggekomiteen for Sakshaug kirke; han skrev også en salme til grunnsteinsnedleggelsen i 1869.[9] Sammen med svogeren Benedict Jenssen, Ole Richter og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1956.[10]

Han eide også mølle i Steinkjer, sagbruk på Snåsa, skoger i Snåsa og Stod, noen gårder i Inderøy, etablerte meieri og landhandel og eksporterte storfe til England.[3] Det var i Løchens tid som ordfører at det i 1861 ble bygget bru over Straumen, det tidevannsterke sundet inn til Børgin.[11]

Han var utdannet i brennerivirksomhet i Tyskland og arbeidet ved flere av faren Ole E. Løchens fabrikker før han i 1847 kjøpte Sundnes på Inderøy.[12] Han giftet seg i 1848 med Anne Margrethe Jenssen, datter av Anthon P. Jenssen på storeiendommen Vinje bruk i nabosognet Mosvik, hvor han tidligere selv hadde arbeidet ved brenneriet. Han gikk konkurs i 1875, som følge av en konjunkturnedgang i Trøndelag.[1] Samtidig ble han syk, og døde etter et halvt års sykeleie.

Løchen hadde omgang med noen av samtidens fremste menn.[2] Peter Christen Asbjørnsen var gjest her, og hentet flere eventyr fra familien[13][14][15] og Aasmund Olavsson Vinje skildret gården Sundnes i sine Ferdaminne.[16] Sønnen Håkon Løken har i tre selvbiografiske romaner og en ufullført memoarbok skildret barndomshjemmet;[17] også døtrene Antonie Løchen og Gudrun Løchen Drewsen har skrevet om barndommen og familien.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Herman Løchen i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ a b c Olaus Schmidt (1938). «Løchen, Herman». Norsk biografisk leksikon. Bind 8 : Kristensen-Løwenhielm (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 571-573. 
  3. ^ a b c Ole Hegge. «Herman Løchen, 'gjesten' som Inderøy vil minnas». Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag, 1999. Side 46-56
  4. ^ Hjulstad, Hans (1954). Aktieselskabet Sundnæs brænderi 1844-1944. 
  5. ^ Wekre, Eivind (1973). Melkeomsetningen i Trondheim gjennom hundre år: Trøndermeieriet A/L 1948-1972. Trondheim: Trøndermeieriet. s. 19. ISBN 8270730068. 
  6. ^ Foss, Olaf (1930). Nord-Trøndelag Landbruksselskap: Det Inderøiske Landhusholdningsselskap 1776, Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap 1830, Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap 1860. Steinkjer: Nord-Trøndelag landbruksselskap. s. 80. 
  7. ^ Rydningsmænd: korte biografier. Kristiania: Norges vel. 1913. s. 9. 
  8. ^ Inderøy sparebank: 1864-1964. [Inderøy]: [Sparebanken]. 1964. s. 12, 23, 36. 
  9. ^ Hegge, Ole (1971). Sakshaug kyrkje 100 år: ein reportasje og eit oversyn. Inderøy sokneråd. s. 5, 14. 
  10. ^ Wengstad, J. Kr. (1926). Indherreds Aktie dampskibsselskab inntil år 1926. Steinkjer. s. 9. 
  11. ^ Verdal, Aake O. (1972). Fleire glitt og skimt. Trondheim: Rune. s. 51. ISBN 8252300219. 
  12. ^ Valebrokk, Eva (2000). Flere vakre gårder: nye vandringer i vår kulturarv. [Oslo]: Damm. s. 108-111. ISBN 8251206006. 
  13. ^ Sigrid Haavik. «Peter Christen Asbjørnsen og Inderøya». Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag, 1999. Side 64-71
  14. ^ Liestøl, Knut (1947). P.Chr. Asbjørnsen: mannen og livsverket. Oslo: Tanum. s. 216. 
  15. ^ Norsk eventyrbibliotek. Bind 3 : Kongsdottera i koppartårnet, eventyr frå Trøndelag. Oslo: Samlaget. 1970. s. 238. 
  16. ^ Vinje, A.O. (1818-1870) (1967). Ferdaminne frå sumaren 1860. Oslo: Gyldendal. s. 174–6. 
  17. ^ Egge, Peter (1948). Minner. Oslo: Gyldendal. s. 236–7. 
  18. ^ Drewsen, Gudrun Løchen (1937). Man minnes mangt. Oslo: Aschehoug.