Hopp til innhold

Harlekintrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harlekintrost
Nomenklatur
Geokichla dohertyi
Hartert, E., 1896
Synonymi
Zoothera dohertyi
Populærnavn
harlekintrost
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieTrostefamilien
SlektGeokichla
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
BirdLife International (2018)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, regnskog
Utbredelse: de små Sundaøyene

Harlekintrost (Geokichla dohertyi) er en monotypisk art av fugl i slekten Geokichla (jordtroster), som ellers teller 21 arter og inngår i trostefamilien (Turdidae). Arten er utbredt på de små Sundaøyene.

Harlekintrost blir cirka 16–18 cm lang og kjønnene er like.[2] Arten har ei i hovedsak bråket sort og hvit fjærdrakt med en karakteristisk rustrød rygg som blir gradvis rødere mot haleroten. Oversiden er mørkere enn flankenee og buksiden. Buken er hvit og flankene har hvit grunnfarge med innslag av sorte og røde prikker øverst. Hodet har sort hette og hvite kinn med en sort strek gjennom øyet. Halsen er for det meste sort. Nebbet er sort og de nedre ekstremitetene lysegule.[2]

Arten er utbredt på de små Sundaøyene; Lombok, Sumbawa, Flores, Sumba, og Timor.[2] Arten trives i semi-eviggrønn i lavereliggende montane områder og i fjellskog med lukkede trekroner, men fuglene gjennomtrenger av og til også forringede habitater, som krattskog omkring landsbyer nær skog. Viktige habitatvariabler på Sumba inkluderer høy tretetthet, høye trær, tett baldakindekke og større høyder, men arten foretrekker primærskog i stor høyde. Fuglene er observert i høyder omkring 460–1 650 moh på Lombok, 400–1 700 moh på Sumbawa, 350–1 550 moh på Flores, 200–1 200 moh på Sumba, og 1 050–2 300 moh på Vest-Timor.[2]

Arten er trolig standfugl. Den ernærer seg hovedsakelig på bakken, men også noe i trærne, der den observeres oftest i mellomhøyde. Noen ganger i grupper på opptil fem individer i frukttrær, og av og til i selskap med brunhettetrost (G. interpres).[2]

Lite er kjent om hekkingen, annet enn at den varierer mellom øyene. I fangenskap legger hunnen tre egg, og inkubasjonen tar cirka 15 dager.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[3] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][6]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BirdLife International. 2018. Geokichla dohertyi. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22708361A131947428. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22708361A131947428.en. Accessed on 11 October 2023.
  2. ^ a b c d e f Collar, N. (2020). Chestnut-backed Thrush (Geokichla dohertyi), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chbthr1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.turdid1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]