Brunhettetrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunhettetrost
Nomenklatur
Geokichla interpres
(Temminck, 1828)
Synonymi
Zoothera interpres,
Turdus interpres
Populærnavn
brunhettetrost
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieTrostefamilien
SlektGeokichla
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
BirdLife International (2020)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: det sørlige Sørøst-Asia

Brunhettetrost (Geokichla interpres) er en monotypisk art av fugl i slekten Geokichla (jordtroster), som ellers teller 21 arter og inngår i trostefamilien (Turdidae). Arten, som er utbredt i det sørlige Sørøst-Asia, er den mest truede av de nålevende jordtrostene, med status som sterkt truetden internasjonale rødlisten.[1]

Arten ble først omtalt i den internasjonale rødlisten i 2006, da med status som livskraftig.[1] I perioden 2008–2020 ble den regnet som nær truet,[1] hvoretter den ble ytterligere oppskalert til sterkt truet i 2020, på grunn av svært hurtig bestandsreduksjon, som et resultat av fangst for burfuglhandel, økt avskoging og degenerering av leveområdene i utbredelsesområdet.[1] Trender i avskogingen og fangstnivåene trenger å bli overvåket, og toleransen for avskoging bør bestemmes.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Brunhettetrost og engganotrost (G. leucolaema) blir av noen fortsatt regnet til samme art, men basert på forskjeller i morfologi og sang regnes de fra 2016 helst som selvstendige arter.[3][4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Brunhettetrost blir 16–18 cm lang og kjønnene er like.[4] Arten har ei karakteristisk mørk kastanjefarget krone og nakke, mens kinnene og strupen er mørk skiferblå-svart med hvitaktig kinnflekk. Arten har også en hvit flekk som går fra nebbroten til øyet, samt en tynn hvit strek i bakkant av øyet. I nakken skifter fargen til skiferblå-svart på oversiden, med to brede hvite vingebånd. Nedover halsen og øvre del av brystet er fjærdrakten skiferblå-svart, mens undersiden ellers har hvitt grunnfarge, med en overgang med et skiferblått-svart flekkmønster.[4]

Arten er standfugl og utbredt i skogsterreng opp mot 1 300 moh. i Sør-Thailand, Malayahalvøya, Borneo (inkludert Brunei Darussalam), Sørvest-Filippinene (Malamavi, Jolo og Tawi-Tawi i Suluøyene), Java (inkludert Krakatau, Deli, Tinjil) og de små Sundaøyer (Lombok, Sumbawa, Flores).[4]

Hekketiden varierer med lokasjonen. Redet bygges av forskjellig plantematerialer og plasseres typisk 2–4 m over bakkeplanet. Hunnen legger normalt 2–3 egg, men opp til 4 egg har blitt rapportert fra Java. Lite annet er kjent om hekkingen.[4]

Føden består i hovedsak av virvelløse dyr, inkludert meitemarker, insekter og snegler, men også frukt. Arten ernærer seg både på bakkeplanet og oppe i trærne, og fuglene kan av og til flokke seg i bærende frukttrær.[4]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[5] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[6][7]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e BirdLife International. 2020. Geokichla interpres. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22733677A175952053. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22733677A175952053.en. Accessed on 09 October 2023.
  2. ^ BirdLife International (2023) Species factsheet: Geokichla interpres. Downloaded from http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/chestnut-capped-thrush-geokichla-interpres on 10/10/2023
  3. ^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A., Fishpool, L.D.C., Boesman, P. and Kirwan, G.M. 2016. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2: Passerines. Lynx Edicions and BirdLife International, Barcelona, Spain and Cambridge, UK.
  4. ^ a b c d e f Collar, N. (2020). Chestnut-capped Thrush (Geokichla interpres), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chcthr1.01
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.turdid1.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]