Hopp til innhold

Harald Nørregaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Nørregaard
Aase og Harald Nørregaard, malt av Edvard Munch (1899)
Født30. mai 1864Rediger på Wikidata
Vestre Aker
Død5. apr. 1938Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
EktefelleAase Nørregaard (1889ukjent)[1]
Marit Nørregaard[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Edvard Munch, Aase Nørregaard og Harald Nørregaard (1889)
Harald Nørregaards grav på Vår Frelsers gravlund

Harald Nørregaard (født 30. mai 1864Bygdø i Vestre Aker, død 5. april 1938 i Christiania) var en norsk høyesterettsadvokat, som i 1893 etablerte det advokatfirmaet som i dag er kjent som Advokatfirmaet Hjort.[3] Nørregaard hadde en lang rekke tillitsverv og var bl.a. formann for Advokatforeningen fra 1904 til 1907. Han var gift med maleren Aase Nørregaard (f. Carlsen) og var Edvard Munchs nære venn, rådgiver og advokat. Både han og ektefellen ble portrettert av Munch. Han eide også flere av Munchs mest kjente bilder.[4] Han har blitt beskrevet som sin samtids «kjendisjurist» i Christiania.[5]

Han vokste opp i Christiania og var sønn av oberst og tidligere adjutant for kong Karl IV Hans Jacob Nørregaard (1832–1900) og Elisabeth Sophie Dorothea Henriette Wegner (1838–1906), datter av godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (1795–1864) og Henriette Seyler (1805–75). Mormorens familie eide Berenberg Bank. Hans brødre var den internasjonalt kjente krigskorrespondenten Benjamin Wegner Nørregaard (1861–1935), vinhandler og konsul i Tarragona Ludvig Nørregaard (1863–1928) og Johan Hjort Nørregaard (f. 1864).

Han er begravet på Vår Frelsers gravlund sammen med sine foreldre.

Karrière

[rediger | rediger kilde]

Harald Nørregaard ble cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1888 og ble samme år sorenskriverfullmektig i Stavanger. Han ble overrettssakfører i 1891 og høyesterettsadvokat i 1894 og var konstituert assessor (byrettsdommer) i Christiania byrett 1892–1898. Han etablerte egen advokatpraksis i Christiania i 1893, og dette firmaet ble starten på det senere Advokatfirmaet Hjort. Etterhvert inngikk han et partnerskap med Thomas Bonnevie, som ble høyesterettsdommer i 1922, og firmaet var kjent som Harald Nørregaard & Thomas Bonnevie i noen år. I 1932 ble Johan Bernhard Hjort opptatt som partner i Nørregaards advokatfirma, og firmaet het deretter Nørregaard & Hjort. Hjorts biograf, Ivo de Figueiredo, skriver: «Hos Nørregaard fant han et forbilde. Den eldre advokaten var kjent for sin veltalenhet i retten. Det ble sagt om ham at han dominerte rettssalen med sin blotte tilstedeværelse, og at hans varme stemme la seg rundt lagmannsretten som fløyel.» Nørregaard døde etter seks års samarbeid i 1938. Etter andre verdenskrig førte Hjort firmaet videre under navnet Advokatfirmaet Hjort. Harald Nørregaard og Johan B. Hjort var i familie, ettersom Nørregaards farmor var gift i andre ekteskap med Jens Johan Hjort (oldefar til Johan B. Hjort).

Harald Nørregaard var formann i Christianias skjønnskommisjon for bygningssaker fra 1899, juridisk formann i den faste tekniske voldgiftsrett fra 1906 og medlem av sivilprosesslov-kommisjonen. Han var medlem av direksjonen for Centralbanken for Norge og senere formann for bankens likvidasjonsstyre. Videre var han rådsmedlem i Nasjonalgalleriet.[6]

Forhold til Edvard Munch

[rediger | rediger kilde]

Nørregard var Edvard Munchs mangeårige nære venn, fortrolige rådgiver og advokat. I 1935 ga Harald Nørregaard Nasjonalgalleriet to Munch-portretter, et portrett av Nørregaards kone, maleriet «Aase Nørregaard», samt dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard». I Munchmuseets samling finnes det bl.a. flere brevutkast fra Munch til Nørregaard der han forteller om det anstrengte forholdet til familiegrenen Munch-Ellingsen.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ nkl.snl.no, besøkt 29. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Nørregaard, Harald», i Sverre M. Halbo, Norges advokater og sakførere 1932, Oslo, Aschehoug, 1933, s. 350
  4. ^ Harald Nørregaard, emunch.no
  5. ^ «Vanskelig «fødsel» for 127-årig rettshjelps­kontor»
  6. ^ «Nørregaard, Harald», Studentene fra 1882; fest og minneskrift til 50-årsjubileet 1932, s. 114–116

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]