Aase Nørregaard
| Aase Nørregaard | |||
|---|---|---|---|
.jpeg) Aase Nørregaard malt av Edvard Munch (1899) | |||
| Født | Aasta Carlsen 22. okt. 1869[1][2]  Halden | ||
| Død | 15. mai 1908[1][2] (38 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Ektefelle | Harald Nørregaard (1889–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Aase Nørregaard (Aasta til 1889, født Carlsen 22. oktober 1869 i Fredrikshald, død 15. mai 1908 i Kristiania) var en norsk kunstmaler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Aase Nørregaard var i årene 1887–1889 elev ved Den kongelige Tegneskole under Wilhelm Holter. Hun var i 1890-årene elev av Gerhard Munthe, Harriet Backer og Edvard Munch. Allerede fra tiden under Wilhelm Holter tilhørte Nørregaard kretsen omkring Munch, som fikk stor betydning for henne både som venn og lærer.
Nørregaard debuterte allerede 19 år gammel på Høstutstillingen, under sitt pikenavn Aasta Carlsen, der hun deltok med oljemaleriet «Studie». Etter giftet i 1889 flyttet hun til Stavanger, hvor hun ble boende inntil ektemannen Harald Nørregaard i 1892 ble overrettssakfører i Kristiania. I sin stavangerske periode malte hun blant annet «Vaardag ved Stavanger», som ble utstilt på Høstutstillingen i 1890 og «Martsmorgen» (1891). Hun deltok ved Høstutstillingen i alt seks ganger.[3]
I sin tid i Kristiania utførte hun bymotiver med gater og leiegårder. Hos Nasjonalmuseet finnes hennes bilde «Kristianiagaarder», som senere har fått navnet «Oslogårder». Stilen bærer preg av innflytelsen fra Munch. Nørregaard deltok sjelden ved utstillinger.
Familien Nørregaards bolig i Kristiania ble et sosialt møtested med deres gode venn Edvard Munch som kretsens naturlige midtpunkt. Munch malte flere portretter av Aase Nørregaard, og hun ble benyttet som modell i noen av hans øvrige arbeider, blant annet i «Damene på bryggen»» fra 1903.[4]
Hun døde av lungebetennelse, 39 år gammel.
Familie[rediger | rediger kilde]
Aase Nørregaard (døpt Aasta) var datter av verftssekretær Arnoldus Carlsen og Julie Høst. Hun ble 23. mai 1889 gift i Trefoldighetskirken i Kristiania[5] med høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, og tok da fornavnet Aase. Årsaken til navnebytte kan ha vært at hun ville unngå navnelikhet med den kjente maleren Asta Nørregaard, en slektning av ektemannen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Aase_Nørregaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 3c014200-d1b7-49a4-a5b6-37f26c2d7462, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wichstrøm, Anne (1997). Kvinneliv, kunstnerliv. Gyldendal. s. 216. ISBN 8205193622.
- ^ Gløersen, Inger Alver (1970). Lykkehuset. Gyldendal. s. 25.
- ^ Morgenbladet 1889.05.26. Norge, Oslo. 1889. s. 2.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So. Universitetsforl. 1986. s. 127–128. ISBN 8200068102.