Modrow ble regnet som reformvennlig, og i motsetning til Honecker hadde han sympati for Mikhail Gorbatsjovsperestrojka.[trenger referanse] På et tidspunkt der DDR stod overfor en økonomisk ruin og protestene i gatene hadde blitt voldsomme i omfang, forsøkte han å innlede dialog med borgerrettsbevegelsen.[trenger referanse] 5. februar 1990 utnevnte han flere representanter for den demokratiske opposisjonen til medlemmer av regjeringen Modrow.
