Untermensch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Untermensch er et uttrykk fra nazistenes språkbruk og eugenikk. Ifølge nasjionalsosialismens raseteorier og ideologi var «ariere», det vil si de germanske folk overlegne alle andre. I motsetning til disse sto alle som falt i gruppen Untermensch, først og fremst jødene, men også en rekke andre folkeslag.

Allerede i Adolf Hitlers bok Mein Kampf, ble jøder klassifisert som «fiender av riket». Kort etter at nazistene kom til makten ble de sjikanert og forfulgt. Nürnberglovene fra 1935 fastslo hvem som var jøder eller «halvblods», og hvem som var «ariere». Men også andre «fremmede raser» som «slavere», «sorte» og «sigøynere» ble omtalt som «mindreverdige minoriteter» i forhold til den tyske flertallsbefolkning. Også «asosiale» individer med germansk blod ble beskrevet som «undermennesker», ble forfulgt og truet med «utryddelse».

Nazistene klassifiserte undermennesker i forskjellige typer, og mens jøderne skulle utryddes kunne slavere utnyttes som slavearbeidere.[1] Historikeren Robert Jan van Pelt skriver, at for nazistene, «var det kun et lille skritt til en retorikk, der oppilnet det europeiske Mensch mod det sovjetiske Untermensch, som var kommet i klørne på den jødiske-bolsjevisme».[2]

Slavere var «Untermenschen»[rediger | rediger kilde]

Nazistiske ideologer definerte slavere som Untermenschen, mennesker som knapt kunne utnyttes som slaver.[3] Hitler og Goebbels sammenlignet dem med «kaninfamilier» eller «upåvirkelige dyr», som gikk på «tomgang» og var «uorganiserte», og bredte seg som «en bølge av smuss».[4] Oppfatningen at slaverne var undermennesker var utbredt i tysk folkekultur og særlig en holdning som kom frem i forhold til polakker. Denne oppfatningen hadde omfattende støtte, selv etter krigen.[5]

Nazistenes vitenskap[rediger | rediger kilde]

Nazistene kunne delvis bygge på populære folkelige holdninger om antisemittisme og antiziganisme.

Biologilærerne i skolene i Nazityskland underviste om forskellen mellom rasene: Nordiske og tyske ble klassifisert som «Übermenschen», mens «uedle» jødiske og slaviske folk ble plassert i klassen «Untermenschen».[6]

Nazistiske antropologer forsøkte vitenskapelig å trekke en skillelinje mellom germanere og slaverne: De fleste slaver er kortskallede, de har korte kranier, noe som beviser at de er ikke-nordiske.

Politiske mål[rediger | rediger kilde]

Omtalen av de slaviske folk som «Untermensch» tjente nazistenes politiske mål, og ble brukt som legitimering av Tysklands ekspansionistiske politikk, især deres aggresjon mot Polen og Sovjetunionen for at skaffe Lebensraum, spesielt i Ukraina. Det tredje rikes tidlige planer (i Generalplan Ost) omfattet tvangsforflytning, slaveri og eliminering for ikke mindre enn 50 millioner mennesker. Dette var mennesker som ikke ble ansett som egnet til Germanisering og de hørte hjemme i områder man ønsket å erobre. Ukrainas stepper var særlig mål for Herrefolkets kolonisering.

Tyskere og skandinaver ble beskrevet som germanske (ariske) eller overmennesker.

Hitler anså ikke slavere for at være arier,[7] men brukte likevel soldater fra enkelte slaviske land, for eksempel Kroatia og Bulgaria, som var rikets allierte.

Trivia[rediger | rediger kilde]

«Untermenschen» er et begrep Nietzsche brukte som motsetning til begrepet Overmenneske i boka Således talte Zarathustra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Quality of Life: The New Medical Dilemma edited by James J. Walter, Thomas Anthony Shannon side 63
  2. ^ Pelt, Robert-Jan van (januar 1994). «Auschwitz: From Architect's Promise to Inmate's Perdition». Modernism/Modernity. 1 (1): 80–120, here p. 97. ISSN 1071-6068. doi:10.1353/mod.1994.0013. 
  3. ^ Call from the Cave: Our Cruel Nature and Quest for Power, side 278, Jon Huer: "The Nazis considered any human being in the "east, " usually the Slavs, as «subhuman» only fit for slavery to the Germans. "Nazi racist ideology defined the Slavic peoples of Russia and Eastern Europe as an inferior race of Untermenschen
  4. ^ David Downing: Sealing Their Fate, side 49
  5. ^ Czeslaw Milosz: Native Realm: A Search for Self Definition, side 132
  6. ^ Jean-Denis Lepage: Hitler Youth, 1922–1945: An Illustrated History, side 91
  7. ^ Hitler, Adolf Mein Kampf 1925