Norrøne uttrykk
Utseende
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Norrøne uttrykk og noen kortfatta forklaringer til disse.
Avrådskoll | Skatteoppkrever |
Barde | Skip med forsterkning i stavnene. |
Bartolomeusmesse | Merkedag, 24. august |
Berserk | Leiesoldat med egne våpen og kommandolinjer. Villmann, brynjeløs |
Berserkgang | Villmannsadferd, foråraket av mjød ispedd giftsopp |
Blote | Ofre til gudene. |
Blotgydje | Offerprestinne. |
Brageskål | Skål for den gjæveste, etterfulgt av et løfte om storverk. |
Braut | Vei. |
Busse | Stort bredt handelsskip. |
Byrding | Lasteskute. |
Diseblot | Offerfest for disene, gudinnene. |
Dromunde | Stort middelhavsskip. |
Dråpa | Skaldekvad med omkvede, finere enn flokk |
Durne | Dørvokter, navn på en dverg. |
Fakse | Et ord for hest. |
Fehirde | En slags økonom, en som styrer finansene for kongen. |
Feig | En som snart skal dø. |
Femtensesse | Skip med femten rorbenker; for 30 roere. |
Flokk | Skaldekvad uten omkvede, ikke så fint som dråpa. |
Forrommet | Rommet framfor masta på skipet. |
Frod(e) | Kunnskapsrik, særlig i historie og ættekunnskap. |
Frøys leik | Kamp. |
Galdrer | Trolldomssanger. |
Gerseme | Kostbarhet/dyrbarhet, søster til Hnoss. |
Gisl | Skistav. |
Gjester | Kongelig vakthold og etterretningstjeneste, halv hirdmannslønn. |
Gjømåneden | Midt i februar til midt i mars. |
Glælongskvida | Havblikkskvadet. |
Gondul | En av valkyrjene. |
Gram | Poetisk uttrykk for en konge. |
Granraude | En med rødt skjegg. |
Gråfell | Mårskinn |
Hagbards hest | Galge. |
Haslevoll | Oppmerket kampområde, med hasselstenger. |
Heiner | Hedmarkinger. |
Hekse-blakken | Et annet navn på Fenrisulven. |
Herse | Høvding/storbonde, ikke edsvoren som lendmannen. |
Hird | Hærfølget til en stormann, høvding eller konge. |
Hjalt | Tverrstykket mellom klingen og handtaket på sverdet. |
Hnoss | «Klenodiet», søster til Gerseme. |
Hovgode | En offerprest. |
Huskarlahvot | Egging/hissing av huskarene. |
Høybrystet hest | Galge. |
Jernskogmøy | Jente fra de dype skoger eller ubebodde trakter. |
Kimbe | Spottefugl/spøkefugl, en som er morsom. |
Kjertesveiner | Lysholdere for kongen. Håndgangne, men ikke sverdtakere. |
Knarr | Handelsskip, fraktefartøy. Bredere og kortere enn langskipet. |
Knarresmed | Skipsbygger. |
Knytlinger | Knut den mektiges etterkommere. |
Korduanshoser | Bukser og sokker i ett, av skinn fra Cordoba i Spania. |
Krapperommet | Rom ved masta. |
Kyndelsmess | 2. februar. |
Landsvist | Rett til å oppholde seg i landet. |
Langspade | Et annet ord for langsverd. |
Leidang | Utskrevet mannskap fra et skipreide. |
Lendmann | En som fikk land av kongen, mot inntekter og veitsler, og sverget ham
troskap. |
Lovsigemann | Lovkyndig som sa frem hele loven i løpet av tre sommere på Alltinget. |
Lyngfisk | Orm. |
Løftingen | Akterdekket på skip. |
Merkesmann | Førte kongens merke/banner, lønnet som stallar og lendmann. |
Midmunde | Mellom kl.12 og kl.15. |
Mikkelsmess | 29. september. |
Mjonev | Smalnese. |
Mæle | Et mål som tilsvarer mellom 15 og 20 liter. |
Måg | Svoger. |
Målstue | Stue som ble benyttet til samtaler. |
Nebbe-ste | Ambolt. |
Nevgilde | Neseskatt, koppskatt, en personlig skatt. |
Norrønt mål | Fellesnordisk språk talt her fram mot svartedauen. |
Ondur | Ski. |
Pell | Fint tøy, silke. |
Portgrever | Embedsmenn, futer i havnebyene. |
Rast | Hvile, etter veistrekning på ca. 9 km. |
Rausn | Rommet mellom fremstavnen og øserommet på skipet. |
Rygjarto | Skatt som hver husfrue måtte betale hver jul. |
Saksene | Fremst i skipet. |
Saltet | Havet |
Segger | Poetisk for menn. |
Seid | Trolldom. |
Sigars øyk | Galge. |
Sjøltolvte | Lagfører, normalt av høyere rang og egen kommando. |
Skaldespille | En som stjal fra andre skalder, gjennom å låne og utgi som sitt
eget. |
Skipreide | Et område ved kysten som skulle stille skip med mannskap. |
Skogul | En av valkyrjene. |
Skutilsvein | Drottsete/lendmann, seremoniell oppvarter opprinnelig.. |
Skytninger | Ølstuer, vertshus. |
Stallare | Den fremste i hirden til kongen. Talte på kongens vegne på tingene. |
Stille hamle | Ansvar for utrustning og bemanning av en roplass i leidangsskipet. |
Storhundre | 120 stk. Ett hundre er alltid storhundre i sagalitteraturen. |
Strjona | Erobrer |
Tegn | Fri mann, skyldig til å tjene kongen. |
Tegngilde | Bøter til kongen for drap på fri undersått. |
Tigne | Av kongelig byrd |
Tingmannalid | Den danske hirden til Knut den mektige. Stiftet 1018. |
Tjuesesse | Rorbenker til 40 roere. |
Tvimenning | To og to sammen. |
Ulvalde | Kamel |
Ulvhedner | Berserker i ulveskinnstrøyer. |
Urarhorn | Uroksehorn. |
Utleg | Fredløs. |
Valkyrje | Kvinnelige medhjelpere på valplassen i det hinsidige, Valhall. |
Valslynge | Kastemaskin |
Veitsle | Skatt som var pålagt gardene til kongen eller den han begunstiget, i form av mat og drikke som fortæres på stedet. |
Vellekla | Gullmangel. |
Vindblåst tre | Galge. |
Vinjartodde | Jordavgift. |
Visund | Bisonokse |
Volve | Trollkyndig, spåkone. |
Væringer | Nordiske leiesoldater hos den greske keiser. |
Årmann | Gårdsbestyrer av kongsgard. |
Autoritetsdata