Giuseppe Pizzardo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giuseppe Pizzardo
Cardinal Pizzardo.JPG
Født13. juli 1877[1]
Savona
Død1. august 1970[1] (93 år)
Roma
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia, Gregoriana, Det pavelige lateranuniversitet
Beskjeftigelse Teolog, diplomat, katolsk prest (1903–)
Nasjonalitet Italia (19461970), Kongedømmet Italia (18771946)
Medlem av Det pavelige vitenskapsakademi
Utmerkelser Republikken Italias fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Grand Cross of the Order of St. Raymond of Peñafort (1944)

Giuseppe Pizzardo (født 13. juli 1877 i Savona i Italia, død 1. august 1970 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giuseppe Pizzardo studerte i Roma ved Gregoriana, Ateneo S. Apollinare og Pontificia Accademia Ecclesiastica. Det sistnevnte er Pavestolens diplomatskole, og Pizzardo skulle arbeide i mange år i det pavelige diplomati.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 19. september 1903. Fra 1908 til 1909 arbeidet han i sjelesorgen i Roma og ved Statssekretariatet i Vatikanet. Den 7. juni 1909 ble han utnevnt til sekretær ved Bayerns nuntiatur. I kongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender ble han forfremmet først til undersekretær (1920), substitutt (1921) og sekretær (1929).

Undertegnelsen av Reichskonkordat den 20. juli 1933 i Roma. Fra venstre til høyre: Monsignor Ludwig Kaas, Tysklands visekansler Franz von Papen, erkebiskop Pizzardo, kardinalstatssekretær Eugenio Pacelli, Alfredo Ottaviani og riksminister Rudolf Buttmann.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XI utnevnte i 1930 Giuseppe Pizzardo til titulærerkebiskop av Nicaea. Bispevielsen ble foretatt av kardinal Eugenio Pacelli (den senere pave Pius XII), assistert av erkebiskopene Giuseppe Palica og Francesco Marchetti Selvaggiani.

I Vatikanet var han blant annet formann for Den pavelige kommisjon for Russland i perioden 19341939.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1937.

Den 16. februar 1951 utnevnte pave Pius XII ham til sekretær for Det hellige officium (en stilling som tilsvarte stillingen som prefekt for det som senere ble kalt Troskongregasjonen). Pizzardo hadde i mange år arbeidet under Pius XII i Statssekretariatet. Han ble værende i denne stillingen til 12. oktober 1959.

Giuseppe Pizzardo ble ansett som en svært konservativ geistlig. Han var motstander av den franske arbeiderprestbevegelsen,[2][3] og av katolsk deltagelse den protestantiske kaldkrigsgruppen Moral Re-Armament (som på norsk bar navnet Moralsk opprustning, en etterfølger av Oxfordbevegelsen).[4]

Pizzardo deltok i Annet Vatikankonsil 19621965.

Han var prefekt for Kongregasjonen for seminarer og universiteter i perioden 19391968 (denne kongregasjonen skiftet i 1967 navn til Kongregasjonen for katolsk utdannelse).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Giuseppe Pizzardo, w62z35c7
  2. ^ TIME Magazine. No More Pretres-Ouvriers? 28. september 1953
  3. ^ TIME Magazine. End of the Worker-Priests 28. september 1959
  4. ^ TIME Magazine. Catholics v. M.R.A. 26. september 1955

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gaetano Bisleti 
Prefekt for kongregasjonen for seminarer og universiteter
Etterfølger:
 Gabriel-Marie Garrone