Giuseppe Pizzardo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Giuseppe Pizzardo
Cardinal Pizzardo.JPG
Født13. juli 1877
Savona
Død1. august 1970 (93 år)
Roma
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia, Gregoriana
Beskjeftigelse Teolog, diplomat, katolsk prest
NasjonalitetItalia
LivssynDen romersk-katolske kirke
Medlem avDet pavelige vitenskapsakademi

Giuseppe Pizzardo (født 13. juli 1877 i Savona i Italia, død 1. august 1970 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giuseppe Pizzardo studerte i Roma ved Gregoriana, Ateneo S. Apollinare og Pontificia Accademia Ecclesiastica. Det sistnevnte er Pavestolens diplomatskole, og Pizzardo skulle arbeide i mange år i det pavelige diplomati.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble preteviet 19. september 1903. Fra 1908 til 1909 var han i sjelesorgen i Roma og ved Statssekreteriatet i Vatikanet. Pizzardo ble så utnevnt til sekretær ved nuntiaturet til Bayern den 7. juni 1909. I kongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender steg han til undersekretær (1920), substitutt (1921) og sekretær (1929).

Undertegnelsen av Reichskonkordat den 20. juli 1933 i Roma. Fra venstre til høyre: Monsignor Ludwig Kaas, Tysklands visekansler Franz von Papen, erkebiskop Pizzardo, kardinalstatssekretær Eugenio Pacelli, Alfredo Ottaviani og riksminister Rudolf Buttmann.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XI utnevnte i 1930 Giuseppe Pizzardo 1930 til titulærerkebiskop av Nicaea. Bispevielsen ble foretatt av kardinal Eugenio Pacelli (den senere pave Pius XII), medkonsekratorene var erkebiskopene Giuseppe Palica og Francesco Marchetti Selvaggiani.

I Vatikanet var han blant annet som president for Den pavelige kommisjon for Russland 19341939.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1937.

Han ble sekretær for Det hellige officium (tisvarende prefelt for det som senere ble kalt Troskongregasjonen) den 16. februar 1951 av pave Pius XII, som han i mange år hadde arbeidet under i Statssekreteriatet. Han innehadde stillingen til 12. oktober 1959.

Giuseppe Pizzardo ble ansett som en svært konservativ geistlig. Han var motstander av den franske arbeiderprestbevegelse,[1][2] og av katolsk deltagelseri den protestantiske kaldkrigsgruppen Moral Re-Armament (Moralsk opprustning).[3]

Han deltok ved Annet Vatikankonsil 19621965.

Han var prefekt for Kongregasjonen for seminarer og universiteter 19391968 (navneskifte 1967 til Kongregasjonen for katolsk utdannelse).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TIME Magazine. No More Pretres-Ouvriers? 28. september 1953
  2. ^ TIME Magazine. End of the Worker-Priests 28. september 1959
  3. ^ TIME Magazine. Catholics v. M.R.A. 26. september 1955

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gaetano Bisleti 
Prefekt for kongregasjonen for seminarer og universiteter
Etterfølger:
 Gabriel-Marie Garrone