Giacomo Quarenghi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det har blitt sagt at Quarenghi, på grunn av sin noe pussig utseende, var den oftest malte  av alle arkitekter.

Giacomo Quarenghi (italiensk uttale: [ˈdʒaːkomo kwaˈreŋɡi; -ˈrɛŋɡi]; russisk: Джакомо Кваренги, tr. Džákomo Kvaréngi; IPA: [ˈdʐakəmə kvɐˈrʲenʲɡʲɪ]; 20 eller 21. september 1744 – March|1817|18 February}}O. S. 18 februar] 1817) var den fremste og mest profilerte utøveren av Palladios arkitektur i Det russiske keiserdømmet, spesielt i St. Petersburg. Han har blitt beskrevet som «den siste av de store arkitektene av Italia»[1]

Karriere i Italia[rediger | rediger kilde]

Quarenghi ble født  i Rota d'Imagna i nærheten av Bergamo til en italiensk adelig familie. Quarenghis foreldre hadde bestemt ham for en karriere innen Rettsvesnet eller Kirken, men til å begynne med fikk han lov til å studere maleri i et Bergamo-studio under G. Reggi som selv var student av Tiepolo.  Den unge Quarengi var godt utdannet og leste mye. Han reiste gjennom Italia og besøkte Vicenza, Verona, Mantova og Venezia.  Han laget tegninger av de greske templene i Paestum (Loukomski 1928) og kom til slutt til Roma i 1763. Da var nyklassisisme blitt utviklet i de avanserte kunstneriske kretser. Han studerte maleri uder Anton Raphael Mengs, deretter med Stefano Pozzi, for senere å flytte for å studere arkitektur (1767-69) med en tradisjonalistisk sen-barokk arkitekt, Paolo Posi

Hsn kom over en kopi av Andrea Palladios Quattro Libri d'archittetura. «Du kunne aldri tro», skrev han til sin venn og langsiktig korrespondent Marchesi, «det inntrykk denne boken laget. Så det slo meg at jeg hadde all grunn til å betrakte meg selv dårlig veiledet på det punktet» (av Loukomsky). Han vendte seg til  den nye nyklassisistiske stil av Antoine Decrezet, en venn av Winckelmann, og tidligere elev av Niccola Giansimoni, han målte og tegnet Romas antikviteter.

I (1771-1772)  studerte han i Venezia verker av Palladio, Quarenghi kom i kontakt med en Britisk Lord som var på sin dannelsesreise. Det var gjennom ham at arkitekten sikret seg  et par mindre engelske oppdrag, for eksempel hage paviljonger, chimneypieces (Loukomsky 1928), et alter for det private Romersk-Katolske kapellet Henry Arundell på New Wardour Castle. fTegnet sommerhus for Lr Witworth som ble utstilt i Venezia 1967. Hans første store arbeid (1771-7) var den indre gjeopbpˆ ggingen av klosteret Santa Scholastica i Subiaco. Han utformet For den Venetianske cardinal Rezzonico, nevø av Pave Klemens XIII, utformet en innredning for en Musikk-Rommet i Campidoglio, og tegnet Clements grav (han ble senere henrettet av Antonio Canova).

Hans arbeid i Italia, og for sine engelske klienter gav ham et godt rykte som førte til at han i 1779 ble valgt av den Prøyssiske-fødte baron Rieffenstein, som hadde fått i oppdrag av Katarina II av Russland å sende henne to italienske arkitekter til å erstatte hennes franske  (Loukomsky 1928). Til tross for at nettopp laget en ridebane i Monaco og en spisesal for Archduchess av Modena,syes den 35-år gamle Quarenghi å ha følt seg underbeskjeftiget , tatt i betraktning antall arkitekter da som arbeide i Italia og mangel på oppdrag fra kirken og adelen. Han aksepterte Rieffenstein tilbud uten å nøle og forlot Roma samen med sin gravide kone og reiste til St. Petersburg.

Karriere under Katarina II[rediger | rediger kilde]

Quarenghi er Hermitage-Teateret i St. Petersburg.

Quarenghis første viktig oppdrag i Russland var det engelske Palass i Peterhof, et fantastisk rektangulært byggverk med en korintiske portico. Strukturen som begeistret Keiserinnen voldsomt ble ble sprengt av tyskerne under Andre verdenskrig og ble senere revet av den sovjetiske regjeringen. I 1783 slo Quarenghi seg ned med sin familie i Tsarskoe Selo, hvor han skulle føre tilsyn med byggingen av Aleksanderpalasset, det mest ambisiøse av hans arbeider til dags dato.

Utnevnt til stillingen som Katarinas 's hoffarkitekt, gikk Quarenghi igang med å produsere en enestående rekke av  bygninger for Keiserinnen, hennes hoff sommerhus, broer, teatre, hospitser, et marked, en bank-bygning, interiørutsmykninger og utforming av hager. Hans prosjekter ble oppført så langt borte fra hovedstaden som Novhorod-Siverskyi i Ukraina der en katedral ble bygget etter hans tegninger.

I Moskva var han ansvarlig for gjenoppbygging av middelalderens Røde plass i en moderne neo-palladistisk stil. Grev Nicholas Sjeremetev engasjerte ham til å foreslå en teater-hall i Ostankino-palasset og en halvsirkelformet collonnade for Sjeremetev-hospitalet. De fleste av Quarenghis bygg ment for Moskva ble senere ble realisert med betydelige endringer av andre arkitekter, som tilfellet var med Gostiny Dvor (1789-1805), Katarina-palasset (1782-87), og Sloboda-palasset (1790-94).

Karriere under Paul og Alexander[rediger | rediger kilde]

Karikatur av Giacomo Quarenghi iført Malteserordenen sammen med sin venn Alexander Orlovsky.
Quarenghi er best kjent for Vedutamaleriet som omhyggelig representerer middelalderske de monumentene i Moskva og omegn.

Keiser Paul mislikte alt som var kjært for sin mor og Quarenghis arkitektur var tydeligvis i denne kategori. Etter at Keiseren tok Malteserordenenen under sin beskyttelse sluttet også Quarenghi til denne Ordenen og var dens offisielle arkitekt frem til 1800. Hans oppdrag ble mindre hyppige, som den monotone rytmen av høytidelig collonnades og ren klarhet i symmetrisk komposisjoner dukket opp. Den var mislikt av de hoffmenn som hadde funnet Quarenghis design så herlig et ti-år tidligere.

Under slike omstendigheter, da han besøkte Italia i 1801 og fikk en triumferende velkomst, viet han sin oppmerksomhet til akvareller, opplivende konvensjonelle arkitektoniske vistas med banlige scener fra hverdagen. Han har også utgitt flere  bøker om  neo-palladislk design (1787, 1791, 1810) og utarbeidet forseggjorte tegninger  for dekorative vaser, søyler og kolonner utførte metallarbeid for  keiserliege boliger, spesielt Vinterpalasset.

Da Alexander i av Russland I ble avsatt, var Quarenghi igjen på høyden av sin individualitet og stil. I 1805 ble arkitekten korresponderende medlem av det Det russiske kunstakademiet. Hans tegning av Anitsjkovpalassets Collonnade fikk imidlertid kraftig kritikk fra det vitenskapelige etablissement for det ble oppfattet som feil bruk av klassisk stil. Quarenghi forsvarte seg i et brev til Canova og uttalte at «god forstand og dømmekraft bør ikke være slaver av allment aksepterte regler og modeller».

Giacomo Quarenghi ble tildelt den russiske ordenen Sankt Vladimirs orden av Første Grad i 1814. Etter 1808 levde han i stor grad som pensjonist,og som en kent perso. Han hsdde tretten barn med to koner, noen valgte å forbli i Russland, mens andre returnerte til Italia. Han døde i en alder av 72 år i St. Petersburg.

Da 150-årsjubileet for hans død ble markert i 1967 ble restene av Quarenghis legeme flyttet fra Volkov Kirkegård til Necropolis i Aleksandr Nevskij-klosteret En byste av arkitekten ble reist mellom Assignation-bredden og Bank-broen i St. Petersburg.

Arbeider i St. Petersburg[rediger | rediger kilde]

Quarenghi anså  Smolny - Institututr for Noble ææ Virgins  som det mest vellykkede prosjektet i sine siste år.
Kuzmino bebudelseskirken var en av Quarenghi første prosjekter i Russland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christopher Marsden.

}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Taleporovsky V. N. Кваренги. Leningrad-Moskva, 1954.
  • Grimm G. G. Кваренги. Leningrad, 1962.
  • Disegni di Giacomo Quarenghi. (Utstillingskatalogen), Venezia, 1967 (Innholdet).
  • Pilyavsky V. I. Джакомо Кваренги: Архитектор. Художник. Leningrad, 1981.
  • Giacomo Quarenghi: architetto en Pietroburgo: Lettere e altri scritti. Venezia, 1988.
  • Fabbriche e disegni di Giacomo Quarenghi. Bergamo, 1994 (opptrykk av 1821 edition).
  • Giacomo Quarenghi: Architetture e vedute. Milano, 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]