Klemens XIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klemens XIII
Clemens XIII
Clement xii.jpg
Født Carlo della Torre di Rezzonico
7. mars 1693
Venezia
Død 2. februar 1769
Roma
Begravet Peterskirken
Nasjonalitet Italia
Religion Den romersk-katolske kirke
Dåpsnavn Carlo della Torre Rezzonico
Valgt 6. juli 1758
Innsatt 16. juli 1758
Saligkåret -
Helligkåret -
Festdag -
Forgjenger Benedikt XIV
Etterfølger Klemens XIV

Klemens XIII (Clemens XIII, egentlig Carlo della Torre Rezzonico, født 7. mars 1693 i Venezia, Italia, død 2. februar 1769 i Roma)., var Den katolske kirkes pave fra 6. juli 1758 til sin død, den 248. i paverekken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carlo della Torre Rezzonico var sønn til en venetiansk kjøpmann. Slekten hadde bygd upp en anseelig formue på handel, og hadde fått adels rang i 1687.

Han studerte hos jesuittene i Bologna og tok dokrorgrad i rettsvitenskap ved universitetet i Padova i 1713. Deretter ble han utdannet i diplomati ved Accademia ecclesiastica i Roma for det pavelige diplomati. I 1716 inntrådte han i den romerske kuries Signatura Justitiæ og Signatura Gratiæ, ble samme år guvernør av Rieti, av Fano 1721, och var senere dommer ved Rotaen i Venezia.

Prest 1731, kardinal 1727, biskop 1741[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 23. desember 1731 i Roma. Pave Klemens XII utnevnte ham til kardinal i 1737 som kardinaldiakon for San Nicola in Carcere, og gav ham en rekke viktige verv i kurien.

Rezzonico ble utnevnt til biskop av Padova i 1743 og ble bispeviet i Roma av pave Benedikt XIV. Rezzonico visiterte sitt bispedømme en rekke ganger og reformerte måten det ble administrert, med hensyntagen til dispedømmets sosialt trengende. Han var det første som gjorde dette på lange tider.

Pave[rediger | rediger kilde]

Han ble i et konklave som varte i seks uker og avholdt et stort anrtall avstemninger valgt til pavestolen den 6. juli 1758 og tok navnet Klemens XIII, til minne om den pave som hadde elevert ham til kardinalverdigheten. At pavevalget varte så lenge, skyldtes at fraksjonene lenge ikke ville jenke seg; til slutt kom det til direkte forhandlinger mellom de rivaliserende grupper. Rezzonico ble så valgt med 31 stemmer av 44 mulige, én stemme mer enn det som var nødvendig.

Han var venn og støtte av jesuittordenen, som allerede ble forfulgt i flere europeiske land. Den 7. januar 1765 bekreftet han ordenen med bullen Apostolicum pascendi munus. Han fikk kritikk derfor mest fra Frankrike og Spania, hvor jesuittene hadde blitt utvist før. Flere stater i Europa krevde at jesuittene burde oppløses.

I Roma fremmet han etableringen av en tysk, en fransk og en engelsk kunstnerkoloni, som ikke bare beskjeftiget seg med religiøse temakretser.

Klemens XIII kalte inn for et konsistorium for å diskutere den kirkens aktuelle situasjonen, men døde uventet kvelden før.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Benedikt XIV
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Klemens XIV