Giacomo Biffi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giacomo Biffi
Født13. juni 1928
Milano
Død11. juli 2015 (87 år)
Bologna
Beskjeftigelse Teolog, katolsk prest
Nasjonalitet Italia
Livssyn Den romersk-katolske kirke
Utmerkelser Storkorsridder av Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem

Coat of arms of Giacomo Biffi.svg

Giacomo Biffi (født 13. juni 1928 i Milano i Italia, død 11. juli 2015 i Bologna) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og tidligere erkebiskop av Bologna. I tiden som biskop ble han regnet som en ledende representant for den mest konservative fløy i den italienske bispekonferanse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1950 i Milano, bare 22 år gammel, av kardinal Alfredo Ildefonso Schuster. Han vendte tilbake til studiene for å avslutte med lisensiatgraden i teologi. Deretter underviste han ved erkebispedømmet Milanos seminar i Venegono (1951–60) og tok i 1955 doktorgraden i teologi ved det teologiske fakultetet i Venegono med doktorarbeidet «La colpa e la libertà nell'odierna condizione umana».

Deretter utførte han pastoralt arbeid i erkebispedømmet Milano og var sogneprest i Ss. Martiri Anauniani i Legnano (1960–69), et tett befolket arbeidersogn, og i Sant'Andrea i Milano (1969–75).

Han var bispedømmevikar for kultur fra 1974. Den 19. februar 1975 ble han utnevnt til teolog-kannik ved domkapittelet i Milano. Han ble utnevnt til direktør for det av ham selv rekonstituerte «Istituto Lombardo di Pastorale», et presteseminar, i 1975, og underviste der i dogmatikk. Han forfattet mange bøker og artikler, ikke minst om teologi, katekese og meditasjon.

Han var ansvarlig for erkebispedømmedømmets kommisjon for den ambrosianske ritus.

Biskop, erkebiskop, kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Bologna i 1975, og etter erkebiskop Enrico Manfredinis plutselige død i 1984 ble han promovert til erkebiskop der. Han ble kardinal i 1985.

Biffi fremholdt at «en homoseksualitetens ideologi» truet med å marginalisere enhver som måtte være imot den homoseksuelle agenda,[1] og at katolikker måtte forberede seg på forfølgelser fra homosekskuelle aktivister og deres allierte.[2]

I september 2000 vakte Biffi oppmerksomhet da ha foreslo (gjentok med særlig tydelighet) at man i innvandringspolitikken burde foretrekke innvandrere fra overveiende kristne land som Polen eller Filippinene frem for slike fra muslimske land, for på den måten å bevare Italias og Europas kristne identitet.[2][3]

Da han fratrådte i desember 2003 i en alder av 75 år, ble han etterfulgt av Carlo Caffarra.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Contro Maestro Ciliegia. Commento teologico a "Le avventure di Pinocchio", Jaca Book, 1977; Mondadori, 1998
  • Io credo. Esposizione della fede cattolica, Jaca Book, 1980
  • La Bella, la bestia e il cavaliere, Jaca Book, 1984
  • Linee di escatologia cristiana, Jaca Book, 1984
  • Tu solo il Signore. Saggi teologici d'altri tempi, Piemme, 1987
  • Approccio al Cristocentrismo. Note storiche per un tema eterno, Jaca Book, 1993
  • Meditazioni sulla vita ecclesiale, Ancora, 1972; Piemme, 1993
  • Il mistero di Benedetta Bianchi Porro: approccio teologico al mistero di Benedetta, Casale Monferrato, Piemme, 1994 ISBN 88-384-2282-6
  • Esplorando il disegno..., Elledici, 1994
  • Christus hodie, Edizioni Dehoniane Bologna, 1995
  • Casta meretrix, Piemme, 1996
  • Liberti di Cristo. Saggio di antropologia cristocentrica, Jaca Book, 1996
  • Tre riflessioni sullo Spirito Santo, Elledici, 1997
  • Piena di Grazia, Piemme, 1997
  • Discorso alla città, Mondadori, 1998
  • Ambrogio Vescovo. Attualità di un maestro, Edizioni San Paolo, 1998
  • Pietro, mistero di forza e debolezza, Edizioni San Paolo, 1998
  • La sposa chiacchierata. Invito all'ecclesiocentrismo, Jaca Book, 1998
  • Risorgimento, stato laico e identità nazionale, Piemme, 1999
  • L'anno 2000. Identikit del Festeggiato, Elledici, 1999
  • Canto nuziale. Esercitazioni di teologia anagogica, Jaca Book, 2000
  • Gesù di Nazaret, centro del cosmo e della storia, Elledici, 2000 ISBN 88-01-01942-4
  • Sull'immigrazione, Elledici, 2000
  • La Chiesa e il mistero della salvezza, Elledici, 2000
  • Il cuore dell'annuncio cristiano, Elledici, 2001
  • Bella e serena aurora, Edizioni Dehoniane Bologna, 2002
  • Il Primo e l'Ultimo. Estremo invito al Cristocentrismo, Piemme, 2003
  • Una sorte bellissima. Piccolo dizionario del Cristianesimo, Piemme, 2003
  • L'Atto di fede, Elledici, 2003
  • Riflessioni sul «Giorno del Signore», Edizioni Dehoniane Bologna, 2003
  • Ragione e vita. A che punto è la notte?, Cantagalli, 2004
  • Alla destra del Padre, Vita e Pensiero, 1967; Jaca Book, 2004
  • Pinocchio, Peppone, l'anticristo e altre divagazioni, Cantagalli, 2005
  • L'enigma dell'esistenza e l'avvenimento cristiano. Corso inusuale di catechesi /1, Elledici, 2005
  • L'enigma della storia e l'avvenimento ecclesiale. Corso inusuale di catechesi /2, Elledici 2005
  • L'enigma dell'uomo e la realtà battesimale. Corso inusuale di catechesi /3, Elledici, 2006
  • Quando ridono i cherubini, Edizioni Studio Domenicano, 2006
  • Un Natale vero?, Edizioni Studio Domenicano, 2006
  • Il Quinto evangelo; Piemme, 1994; Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • La donna ideale. Meditazioni sulla Madre di Dio, Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • Il quinto evangelo. Nuova edizione del 2007 aggiornata, Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • Colpa e libertà nella odierna condizione umana, Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • Le cose di lassù. Esercizi spirituali con Benedetto XVI, Cantagalli, 2007 (estratto)
  • Memorie e digressioni di un italiano cardinale, Cantagalli, 2007
  • La rivincita del crocifisso? Riflessioni sull'avvenimeto pasquale, Edizioni Studio Domenicano, 2008
  • Pecore e pastori. Riflessioni sul gregge di Cristo, Cantagalli, 2008
  • Incontro a colui che viene. Discorso ai giovani, Edizioni Studio Domenicano, 2008
  • Lo spirito della verità. Riflessioni sull'evento pentecostale, Edizioni Studio Domenicano, 2009
  • L'eredità di Santa Clelia, Edizioni Studio Domenicano, 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]