Gerd Grieg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gerd Grieg
GerdEgede-Nissen-TM.T03077.jpg
Gerd Egede-Nissen som Irene Baumer i «Siste Par Ut», 1933 ved Nationaltheatret.
Født 21. april 1895
Bergen
Død 9. august 1988
Ektefelle Nordahl Grieg, Ragnvald Ingebrigtsen
Far Adam Egede-Nissen
Mor Goggi Egede-Nissen
Bror Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen
Søster Aud Richter, Ada Kramm, Lill Egede Nissen, Gøril Havrevold
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Gerd Egede-Nissen (nr. tre fra høyre) som fru Løven ved en oppføring av Gunnar Heibergs Gerts have på Nationaltheatret i 1917. Tegning av Henrik Rom.

Gerd Grieg (pikenavn Egede-Nissen, født 21. april 1895 i Bergen, død 9. august 1988) var en norsk skuespillerinne og instruktør som også ble en anerkjent motstandskvinne under den andre verdenskrig.

Hun var datter av NKP-nestoren Adam Egede-Nissen og Goggi Egede-Nissen. Hun var søster av skuespillerne Aud Richter, Ada Kramm, Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold.

Skuespilleriet[rediger | rediger kilde]

Gerd debuterte på Nationaltheatret som 15-åring i 1910, som Lersol i eventyrspillet Kongens hjerte. Hun slo straks gjennom og gjorde en rekke store roller på Hovedscenen fram til 1917. I 1913 var hun i flere korte stumfilmer laget av den danske August Blom. I 1917 startet hun sine fem år i Berlin for å spille inn filmer for sin søster Aud Egede-Nissens filmselskap, der Auds mann Georg Alexander var innblandet.[1] Hun vendte tilbake til Norge i 1922 og giftet seg, samt hadde gjestespill ved ulike teatre før hun returnerte til Nationaltheatret i 1928. Gerd Grieg hadde flere gjestespill i utlandet, spesielt bemerket gjorde hun seg ved opphold på Det Kongelige Teater i København i 1933 og 1946.

Gerd og Nordahl

Gerd Grieg var en av sin generasjons viktigste Ibsen-skuespillere, og gjorde ledende roller som Hedda, Hilde Wangel, Irene, Svanhild, Ella Rentheim og Rebekka West. Hun var også en stor Bjørnson-tolker, og gestaltet karakterer som Birgit Rømer og Tora Parsberg. I 1937 gjorde hun en sterk tolkning av Lucretia i Holbergs Den vægelsindede. Grieg spilte også Schillers Maria Stuart, Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften, tittelrollene i Kjeld Abells Anna Sophie Hedvig og Amalie Skrams Agnete, samtidig som hun tok på seg krevende operetteroller som Rosalinde i Flaggermusen og Hanna Glawari i Den glade enke. Gerd Grieg satte også opp teaterstykker, deriblant fem stykker ved det islandske nasjonalteater Þjóðleikhúsið som ble innviet i 1950.[2]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fra 1922 til 1940 var hun gift med kirurgen Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975) som var en god del eldre. Hun fikk ry på seg som norsk teaters femme fatale, og hennes navn var knyttet til flere mer eller mindre pikante «sosietetsskandaler» i mellomkrigstiden. Forholdet til kollegaen Odd Frogg (1901–34) kulminerte med at han hoppet fra et tak og etterlot seg en papirlapp med påskriften «G.E.N.I.», hvilket kan ha stått for Gerd Egede-Nissen Ingebrigtsen.[3] Gerd hadde fra nyttår 1935 vært sammen med forfatter og motstandsmann Nordahl Grieg (1902–43) som hun hadde kjent siden 1931.[4] Etter skilsmissen fra kirurgen giftet de to seg, men han døde i 1943 da krigsflyet han satt i, ble skutt ned over Berlin. Gerd og Nordahl hadde før det rukket å møte Franklin D. Roosevelt i USA. Gerd forble aktiv i den norske motstandsbevegelsen i London og på Island under andre verdenskrig.[4] Krigsnervene og savnet av ektemannen medførte at hun etter krigen kun sporadisk opptrådte som skuespiller og instruktør. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1955 og ga i 1957 ut en bok om sitt og ektemannens samliv: Nordahl Grieg, slik jeg kjente ham.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sesongen 1940/41 vant hun Kritikerprisen.[5] Grieg ble i 1944 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «fremragende personlig innsats for norsk kunst under krigen».[6] Grieg ble også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[6] Og hun ble kåret til stor ridder av Den islandske falkeorden og mottok den danske Kong Christian Xs erindringsmedalje for deltakelse i krigen 1940–45.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1913Livets blændverk (dansk kortfilm): Nora Hagen, en bankfrue
  • 1913En hofintrige (dansk): Elsa
  • 1913Guldmønten (dansk): Irene
  • 1913Elskovs opfindsomhet (dansk): Grethe, datter av enkefrua
  • 1913Hans og Grethe (dansk)
  • 1916Den hvide djævel (dansk krim): Clotilde
  • 1918En fare for samfundet: Alice Payne
  • 1918Die Rachegöttin av Georg Alexander
  • 1919Die Jugendsünde av Georg Alexander
  • 1922Pan: Edvarda

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mona Vaagan, Norske filmsøstre den 28. januar 2013.
  2. ^ Lise Lyche, Gerd Grieg i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ Edvard Hoem (1989). Til ungdommen: Nordahl Griegs liv. Oslo: Gyldendal. ISBN 820518405 . 
  4. ^ a b Vold, Helge (1941-) (1983). Nordahl Grieg om seg selv. [Stabekk]: Den norske bokklubben. s. 183. ISBN 8252510507. 
  5. ^ Grieg, Gerd i Hvem er Hvem, 1973.
  6. ^ a b Norges Statskalender 1986 s. 541.

Litteratur og utgivelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]