Datakriminalitet
Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen.[1]
Typiske former for datakriminalitet er:[2]
- datainnbrudd
- dataangrep
- databedrageri
- informasjonsheleri
- piratkopiering
- beskyttelsesbrudd (radio- og fjernsynssignaler)
Norge[rediger | rediger kilde]
Begrepet «datakriminalitet» har ingen rettslig betydning i norsk rett.[3] Norges regjering har flere ganger fått utredet hvordan lovverket bør endres for å hindre datakriminalitet. Straffelovrådet avgav i 1985 utredningen Datakriminalitet (NOU 1985:32). Datakrimutvalget leverte to utredninger på 2000-tallet.
Selv om det er et ideal[4] å gjøre bestemmelser teknologinøytrale, finnes det noen straffebestemmelser som særskilt rammer datakriminalitet. Eksempler er straffelovens § 145 annet ledd (adgang til data), § 145 b (spredning av passord m.v.) og § 270 annet ledd (databedrageri).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Datakrimutvalgets definisjon i delutredning II, NOU 2007:2 kap 4.1.1
- ^ Politi.no Arkivert 4. desember 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Ot.prp. nr 22 (2008-2009) pkt 2.3.1.1. (regjeringen.no)
- ^ Ot.prp. nr 22 (2008–2009) pkt 2.3.1.2