Geir Børresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geir Børresen
Født16. nov. 1942[1]Rediger på Wikidata
Oslo[2][3]
Død25. juli 2022[4][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Bærum[2]
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, plateartist, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens teaterhøgskole
Statens håndverks- og kunstindustriskole
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Geir Børresen (1942–2022)[5] var en norsk skuespiller og sanger. I 1970-, 1980- og 1990-årene medvirket han i flere barneprogrammer på NRK Fjernsyn og utgav plater om Smurfene. Han var ansatt ved Nationalteatret i 20 år.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Børresen ble født i Oslo, men familien flyttet til Slependen like før skolestart.

Han studerte tre år ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og fire år ved Statens Teaterskole.[6] Dette inkludere scenefekting.[6]

Han debuterte som programleder på TV sammen med Vibeke Sæther i barne-TV-serien Lekestue i 1971, men hadde før dette gjesteopptredener i underholdningsprogrammet Fjeleboden i 1968.[7] Fra 1982 og til 1984 spilte han (utkledd) rollen som hunden Labbetuss i barne-TV-serien Tre-fire-fem. På 1990-tallet spilte han utklednings-rollen som Max Mekker i barne-TV-serien Sesam Stasjon (1991–2000). Fra 1998 til 1999 hadde han en fast rolle i såpeserien Venner og fiender.

Børresen hadde også en musikalsk karriere. På slutten av 1970-tallet hadde han stor suksess med musikken om barnefigurene Smurfene. Han utgav tre Smurfe-plater som til sammen solgte nærmere 400 000 (1978–1979).[8] Børresen forsøkte seg deretter med rockefiguren Eddi og utgav en platen Eddi i 1981.[8] I tillegg har han deltatt på en rekke andre utgivelser, blant annet Lekestue og Sesam Stasjon.[8]

Parallelt med oppgavene i Barne-TV og plateutgivelsene var Børresen ansatt på Nationalteatret. Han debuterte på Nationaltheatret i 1968 i stykket Den stundesløse. Han var ansatt ved teatret til 1988 da han begynte som frilans. Noen av hans roller i denne perioden var Edgar i Kong Lear og Nick i Hvem er redd for Virginia Woolf? Etter 1988 spilte han blant annet keiser Josef II i AmadeusOslo Nye Teater og Ole Brumm i Ole BrummCentralteatret. Han medvirket også i pantomimikeren Nola Raes bearbeidelse av Ibsens Vildanden på Centralteatret. På midten av 1980-tallet hadde han også en sentral rolle i det humoristiske stykket Boeing, Boeing. Stykket ble overført til TV i 1985.[9]

Han filmdebuterte i Liv (1967) og hadde en større rolle i komedien Marikens bryllup (1972). Han hadde utover dette mindre biroller på film.

Annet[rediger | rediger kilde]

Fra 1990-tallet drev han med en kunstform han kalte «undervannsmaling».[10] Han var en ivrig sportsdykker og medvirket i en TV-dokumentar om haidykking i Fransk Polynesia, sammen med Alex Rosén. Han hadde over 70 turer til Rødehavet hvor han blant annet drev med dykking og undervannsmaling.[11]

Han studerte flere år med taekwondo under Wolfgang Wedde (Nationaltheatret).[6] Han hadde også et betydelige antall timer med scenefekting ved Teaterhøgskolen.[6]

Børresen var medlem av Den bibelske arkeologiske forening og var over 20 ganger i Israel siden slutten av 1970-årene.[12]

Familie[rediger | rediger kilde]

Børresen ble gift i 1962[13] og bodde det meste av sitt voksne liv i Asker.[11]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG, www.vg.no, utgitt 16. november 2017, besøkt 23. juni 2021, «Geir Børresen fyller 75 år»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c VG, «Geir Børresen er død», verkets språk bokmål, besøkt 26. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Budstikka, side(r) 42-43, utgitt 16. november 2012, besøkt 23. juni 2021, «Da det nærmet seg skolestart, flyttet familien Børresen fra Oslo til Slependen.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Minneside for Geir Børresen». jolstad.vareminnesider.no. 
  6. ^ a b c d «Velkommen til Hjemmesiden for». www.geirborresen.no. Besøkt 6. juli 2020. 
  7. ^ https://tv.nrk.no/serie/fjeleboden/1968/FUHA01007968
  8. ^ a b c «Børresen, Geir». Ballade.no. Besøkt 6. juli 2020. 
  9. ^ «Boeing, boeing». NRK. Besøkt 6. juli 2020. 
  10. ^ Rønning, Øyvind (24. september 1998). «Geir Børresen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  11. ^ a b Treider, Hans Petter (2. mai 2017). «Sa opp jobben for å leke». www.klikk.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  12. ^ «Undervanns-maler og Israels-entusiast». Norge IDag. 17. oktober 2008. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 28. januar 2009. « Etter å ha vært tjue ganger i Israel besøkte jeg Jerusalem. - Jeg er så heldig å få være medlem av den Bibelske arkeologiske forening.» 
  13. ^ «Hjemmet – Familien». Arbeiderbladet 1963.03.25. Arbeiderbladet. Norge;Oslo. 25. mars 1963. s. 9. Besøkt 7. juli 2020. «Lysinger: Student Geir Børresen, Slependen og kontordame Eli Wenche Høvik, Asker» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]