Gaute Ivarsson
| Gaute Ivarsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1437 | ||
| Død | mai 1510 | ||
| Beskjeftigelse | Erkebiskop, teolog, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
Gaute Ivarsson (født 1437, død i midten av mai 1510) var formann i Norges riksråd og erkebiskop av Nidaros.
Historie
[rediger | rediger kilde]Gaute tok over som erkebiskop i Nidaros i 15. juni 1475 ved pavelig provisjon etter Olav Trondsson. Den nye erkebiskopen ble innviet straks etter utnevnelsen, antakelig søndag 18. juni 1475. Han utredet sine avgifter til det apostoliske kammer og til kardinalkollegiet, og etter å ha fått innrømmet flere supplikker hos kurien, synes han å ha reist hjem straks etter. I hvert fall var han tilbake i erkebispegården i Nidaros 4. desember samme år.
Den relativt korte tiden mellom erkebiskop Olavs død i Roma og utnevnelsen av hans etterfølger samme sted, gjør det rimelig å tro at magister Gaute selv har vært i erkebiskopens følge da han dro til Roma. Gaute Ivarsson hadde som så mange av sin samtids høygeistlige studert i Rostock,[1] der han ble innmatrikulert i 1462, ble baccalaureus[2] året etter og fikk magistergraden i 1466.[3] Som korsbror i Nidaros nevnes han første gang i 1472. i Ved hjemkomsten i 1475 fikk Gaute Trøndelagen i len av kongen. Ved overtakelsen av lenet fikk ikke erkebiskopen noen jordebok over krongodset, han lot derfor oppta en slik, og av denne kan vi se at forleningen gjaldt hele det gamle Trøndelagen, unntatt Sparbu, Stjørdal, Gauldalen og Ytterøy. Denne forleningen kom heretter til å følge erkestolen.
Erkebiskop Gaute tok seg ivrig av erkestolens økonomiske forhold og fortsatte da den den samme linjen som Aslak Bolt. Vi ser at han gjennom sitt lange erkeepiskopat stadig har ervervet jordegods til erkestolen. Det er tydelig at erkestolen har rådd over betydelige likvide midler på denne tiden.
Om erkebiskopens forhold til domkapitlet vet vi lite. I året 1500 slutter Gaute en overenskomst med domkapitlet om at dette i sitt kommun heretter skulle underholde den ene av de prestene som holdt førstemessen i domkirken. Om kannikenes mensa communis ble det i 1493 ført korrespondanse med bispen og domkapitlet i Åbo, som gjerne ville ha opplysninger om forholdene i Nidaros, da de selv hadde tenkt å grunne et slikt, og da de regler som gjaldt i Nidaros var allment kjent.
Han synes også å ha tatt seg av arbeidet med domkirken. Om hans virksomhet i stiftet ellers, vet vi at 4. september 1476 innviet han et alter til Kristi legeme, apostelen Andreas og St. Olav i Trondenes kirke. Formodentlig har han da vært på visitasreise i Nord-Norge. I 1495 var han på visitas i Melhus, og skal en gang ha visitert på Tønset i Østerdalen. Om noe provinsialkonsil synes det ikke noen gang å ha vært tale, det ser ut som om dette hadde utspilt sin rolle.
Med kurien synes forbindelsen å ha vært god, og Gaute oppnådde vesentlige innrømmelser hos pavene. Allerede da han hentet palliet fikk han innvilget to supplikker som var av stor betydning for erkestolen. Gaute fikk erkebiskopens visitasjonsplikt ved kurien endret fra hvert tredje til hvert tiende år. Derimot lyktes det ikke for Gaute å gjenvinne metropolitanmyndigheten over Suderøyene og Orknøyene. I 1490 ble han av paven oppnevnt til sammen med biskopen av Øsel å undersøke saken mellom dronning Dorothea og den svenske riksforstander Sten Sture.
Etter at Christian I døde i 1481, tok det norske riksrådet med Gaute som formann kontakt med Sverige for å prøve å få støtte for norsk uavhengighet. Gaute Ivarsson deltok i riksrådsmøtene og ivret sterkt for at Norge skulle være selvstendig. Men i 1483 gikk nordmennene med på å velge sønnen til Christian I, Hans, til konge. Kong Hans måtte skrive under på en håndfesting som skulle sikre nordmennene full likestilling med danskene. Gaute Ivarsson kronet kong Hans i Nidarosdomen i 1483, men nektet å krone sønnen Christian II, som da var utsendt som visekonge til Norge, så lenge faren var i live. Dette gjorde at Christian II og Gaute Ivarsson ble bitre uvenner.
I Halmstad-recessen som kong Hans måtte underskrive før det norske riksrådet gikk med på å velge ham til konge den 1. februar 1483, ble erkebispen i Nidaros igjen tilkjent retten til slå egne mynter:
«Likeledes ville Vi tillate etter råds råd i Norge at det skal myntes og slås penninger i Trondheim etter Nidaros domkirkes privilegier.»
Hvidene fra erkebiskop Gaute Ivarsson er forsynt med det norske riksvåpenet og innskriften SAN OLAWS REX. Det er Hellig Olav, byens og erkebispedømmets helgen og landets evige konge, som fremstår som overherre.
Gaute Ivarsson Gaute kom til å få den lengste regjeringstid av alle erkebiskoper i Nidaros. I hele 35 år var han den norske kirkens primas. I denne tiden reiste han mye rundt i Trøndelag, der han også opptrådte som dommer i verdslige saker. Han engasjerte seg sterkt i de byggearbeidene som foregikk i Nidarosdomen på den tiden.
Gaute Ivarsson døde i 1510.
Spor etter Gaute i dag
[rediger | rediger kilde]
Sør-Trøndelags fylkesvåpen ble tegnet etter Gaute Ivarssons segl. Han hadde både religiøs og sekulær makt, og var en dyktig politiker. Han satt som leder av Riksrådet som i en periode styrte landet. Motivet er to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav. Kombinasjonen av økser og korsstav har vært tolket som bilde på geistlig og verdslig makt, men i virkeligheten er dette rent kirkelige motiver. Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn, og øksene er rikshelgenens eget merke - Olav den hellige ble drept med øksehugg.
Gautes gate ved Øya i Trondheim er oppkalt etter han.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Se immatrikulering av Gaute Ivarsson i Rostocker Matrikelportal
- ^ Se promotion til baccalaureus av Gaute Ivarsson i Rostocker Matrikelportal
- ^ Se promotion til magister av Gaute Ivarsson i Rostocker Matrikelportal