Supplikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En supplikk er et bønnskriv eller klageskriv til kongen. I Norge ble supplikker skrevet fra senmiddelalderen og frem til moderne tid, men de fleste er fra 1600-tallet og 1700-tallet. Kongen fremstod som faderlig og allmektig, og var den høyeste makt folket kunne appellere til.

En person som innleverer en supplikk, kalles en supplikant.[1]

Det var hovedsakelig under eneveldet i Danmark-Norge at man skrev supplikker til kongen. Dette var fordi eneveldet, som ble innført i 1660, gav kongen absolutt makt, som beskrevet i Enevoldsarveregjeringsakten. Dersom sakene det ble sendt supplikker om ikke var særlig viktige for kongen, favoriserte han gjerne dem med best forbindelser, og tok også imot bestikkelser. Eneveldet varte for Norges del frem til 1814, mens i Danmark opphørte eneveldet i 1848.[2] På slutten av 1700-tallet ble det sendt 1500 supplikker i året fra Norge til kongen i København.[3] Alle supplikker til kongen ble inn­ledet med å prise kongens godhet og rettferdighet.[4] Supplikker gjaldt ofte søknader, men de kunne også handle om klager på embetsmenn eller skatter. Dersom supplikkene var klagebrev, kunne de fungere som en sikkerhetsventil for folkets misnøye, og dermed forhindre opptøyer. Noen ganger reiste nordmenn også helt til København for selv å legge klagen frem for kongen. Myndighetene søkte etter hvert å begrense dette og forby klageferder, fordi kongen ikke skulle oppfordre til uro.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Supplikant. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 15. desember 2016.
  2. ^ Norgeshistorie.no, Øystein Rian: «Eneveldet av 1660/1661». Hentet 15. des. 2016.
  3. ^ a b Norgeshistorie.no, Hilde Sandvik: «Bondeopptøyer». Hentet 15. des. 2016.
  4. ^ Norgeshistorie.no, Øystein Rian: «Kongedyrkelsen under eneveldet 1660–1814». Hentet 15. des. 2016.