Hopp til innhold

Gaula (Sogn og Fjordane)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gaularvassdraget»)
Gaula
Gaula ved Eldalsosen i Viksdalen
Peter John Acklam
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommunerSunnfjord
Lengde73,8 km[1]
Nedbørfelt625,62 km²[1]
Middelvannføring51,11 m³/s[1]
StartNordlige løp: Grovabreen, Troget, Jostefonn - Femtevatnet
Sørlige løp: Skarvedalsbreen, Gottoppbreen, Norddalsvatnet
  – HøydeNordlig 928
Sørlig 1197 moh.
  – Koord.   Nordlig 61°29′43″N 6°37′08″Ø
Sørlig 61°23′09″N 6°30′29″Ø
MunningDalsfjorden
  – Koord.   61°22′04″N 5°40′23″Ø
SideelverDaleelva og Isaelva i Haukedalen, Risbotnelva i Eldalsdalen, Løfallelva ved Sande, Åmotselva fra Langeland
Gaula ligger i Vestland
Gaula (Sogn og Fjordane)
Gaula (Sogn og Fjordane)
Gaula (Sogn og Fjordane)
Gaula (Vestland)
Kart
Gaula
61°22′04″N 5°40′23″Ø
Gaula på Commons

Gaula er ei elv i kommunen Sunnfjord i Vestland. Gaula er hovedelv i Gaularvassdraget, et av de største vassdragene på Vestlandet, 73,8 kilometer langt og med nedbørfelt på 626 km².[1] Vassdraget har vært vernet siden 1993.[2]

Gaularvassdraget har utspring i to dalfører, Haukedalen og Eldalen. Breer i sørvestlige del av Jostedalsbreen nasjonalpark leder mot Haukedalen, disse er Grovabreen, Troget og Jostefonni. Elven igjennom Eldalen kommer fra snø og mindre breer på Gaularfjellet. De to dalførene møtes i Viksdalsvatnet. Elven renner videre igjennom hele Gaular, utløpet er ved Osen gard i Bygstad, der elven renner ut i Dalsfjorden.

Fosser

[rediger | rediger kilde]

Gaularvassdraget er kjent for sine mange fosser, 28 stykker, og blir gjerne kalt «Fosselandet». Noen av de mest kjente fossene er:

Innsjøer

[rediger | rediger kilde]

Det er flere store innsjøer i vassdraget. Noen av disse er:

Fiske og friluftsliv

[rediger | rediger kilde]

Det er bygd en sti, Fossestien, langs deler av vassdraget for å gjøre tilkomsten til elven og fossene enklere.

Deler av vassdraget er med i Sunnfjord aurefiskefest, en årlig konkurranse i kommunene Gaular, Førde og Jølster.[3]

Nedre deler av Gaula er en god lakseelv, den lakseførende strekningen er 14,5 km. og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. For å få laksen opp i elven er det flere laksetrapper, og Norges eldste trapp ligger ved Osfossen, ved utløpet til Dalsfjorden. Den ble bygd på 1870-tallet.[4] I sesongen 2019 ble det av sportsfiskere innmeldt fangst av 3 402 laks på den lakseførende strekningen, med en gjennomsnittsvekt på 6 kg. (1 369 over 7 kg., 865 under 3 kg.)[5]

Vannkraft

[rediger | rediger kilde]

Kraften i elven og fossene er en viktig ressurs for bygdene rundt. I tidlige tider ble kraften benyttet til slipesteiner, kverner, møller og sagbruk. Etterhvert ble det også startet med kraftverk i mange av fossefallene, bl.a. Bellsfossen, Lyngstadfossen og Fossevikfossen.[6]

På 1920-tallet var det planer om å bruke vassdraget til kraftproduksjon for aluminiumsverket i Høyanger, men disse planene ble ikke gjennomført. Kraftstasjonen skulle da ligge ved Vallestadfossen, Haukedalsvatnet skulle fungere som høydebasseng, og vannstanden skulle økes 20 meter.[7]

Vannkraften blir også idag utnyttet, dog i mindre grad enn tidligere. Det finnes noen minikraftverk i vassdraget, bl.a. i Vallestadfossen, ved Fossevikfossen er det også et sagbruk som gjør seg nytte av vannkraften.

Mini- og mikrokraftverk bygget siden vernet i 1993 gir 71 GWh årlig.[8]

Vern

[rediger | rediger kilde]

Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.[9] Det var en lang kamp som førte til verning i 1993, på den ene siden stod de som ønsket utbygging, på den andre de som ønsket vern. I midten stod de som ikke ønsket hverken vern eller utbygging.

Bakgrunnen for vernet var Sogn og Fjordane Energi sine planer om å bygge ut vassdraget. Planene fra 1960-tallet inneholdt en omfattende utbygging av hele vassdraget, fra høyfjellet under Jostedalsbreen til utløpet i Dalsfjorden.[10]

En stor andel av motstanderne samlet seg i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget i 1971. Komiteen jobbet på flere plan, de satte opp plakater med Vern om Gaula trykt på langs hele vassdraget, drev lobbyvirksomhet og laget en egen verneliste ved kommunevalg.[10]

Kampen om vern eller utbygging preget bygdene i 20 år, og saken skapte fiendskap mellom naboer. Saken ble sentral da arbeidet med Samlet plan for vassdragsvern i Norge ble påbegynt i 1970-årene, to miljøvernministere var på besiktigelse under saksgangen. På 1980-tallet var Wenche Frogn Sellæg i kommunen, og tidlig på 1990-tallet var Sissel Rønbeck der.[11]

Vernekampen har også blitt dokumentert i bokform.[12]

Langs elva

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 23. juli 2017
  2. ↑ Nyhus, Håvard (13. september 2025). «194 kraftverk i verna elvar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 13. september 2025.
  3. ↑ Sunnfjord.no Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. Informasjonsside om aurefiskefest. Besøkt 8.okt 2008
  4. ↑ Sunnfjord.no Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. Laksetrappa. Besøkt 8.okt 2008
  5. ↑ «Norske lakseelver, Gaula 2019».
  6. ↑ NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Fleire småkraftverk langs vassdraget. Besøk 8.okt 2008
  7. ↑ NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Gaularvassdraget. Besøkt 8.okt 2008
  8. ↑ Nyhus, Håvard (13. september 2025). «194 kraftverk i verna elvar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 13. september 2025.
  9. ↑ «083/2 Gaularvassdraget». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021.
  10. 1 2 NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Kampen for vern om Gaula. Besøkt 8.okt 2008
  11. ↑ NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Ei splitta bygd. Besøkt 8.okt 2008
  12. ↑ Ulvedal, Terje (2002). Kampen om Gaula. Selja Forlag. ISBN 9788291722269.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gaula_(Sogn_og_Fjordane)&oldid=25347530»