Vannstand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Vannstand er høyden av vannflaten på et bestemt sted på et gitt tidspunkt, både i saltvann og i ferskvann. Havets vannstand påvirkes av tidevannet og været, blant annet endringer i lufttrykk og påvirkning fra vind. I tillegg kan variasjoner i vanntemperatur og saltinnhold spille inn. Vannstand i ferskvann forandrer seg alt etter hvor mye tilsig det er til et vassdrag. Ved snøsmelting og regn øker vannstanden, og ved tørke minker den.

Synker lufttrykket med 1 hectopascal (hPa) vil vannet som en tommelfingerregel stige med 1 centimeter, og et kraftig lavtrykk på 960 hPa (50 hPa under normalt lufttrykk) vil føre til at vannet stiger med cirka 50 centimeter.

En enda større påvirkning på vannstanden kan vi få når det blåser så kraftig fra én retning at det fører til at vann stues opp ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest. Er værbidraget ekstra stort, kalles det stormflo.

i Norge er det Kartverket måler vannstanden for havet, mens Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler vannstand og vannføring i ferskvann.

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.