Hagelupin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hagelupin
Hagelupin i Osaka, Japan
Hagelupin i Osaka, Japan
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lupinus polyphyllus
Lindl.
Norsk(e) navn: hagelupin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Underfamilie: Faboideae
Tribus: Genisteae
Slekt: lupinslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og Nord-Amerika

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg med frø, men også vegetativt ved jordstengler og ved at løsrevne biter fra røtter spres ved bortføring av jordmasser (antropogen spredning). Hagelupinen blir omkring 50-150 cm høy.

Hagelupinens frøkapsler

Hagelupinen stammer fra det vestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa i 1826 av skotten David Douglas. Arten spredde seg raskt fra Storbritannia til Sentral-Europa som hageplante. Alt på 1840-tallet kunne man finne den i en rekke fargevarianter. I Norge er arten nevnt i 1831, men den ble trolig ikke kultivert her før etter andre verdenskrig. I Sverige ble den først beskrevet fra Skåne i 1870.

Arten blomster i mai-juni (juli i de nordligste områdene). Den sprer seg i hovedsak fra frø. Frøene danner en langvarig frøbank og kan ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen.

I Fremmedartslista 2018 er hagelupin vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]