Gamlebyen i Warszawa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mursteinshus ved Gamlebytorget

Gamlebyen i Warszawa (polsk Stare Miasto, i dagligtale også kjent som Starówka) er det eldste historiske distriktet i den polske hovedstaden, og en av byens viktigste turistattraksjoner. Den har en malerisk beliggenhet ved elven Wisła og er kjent for sin tettbebygde kulturminnearkitektur, hovedsakelig fra det 17. og 18. århundre, med bevart middelalderbyplan og omringet av bymurer.

Gamlebyen ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1980, som et eksempel på en nesten fullstendig gjenoppbygning av et historisk kulturminneområde, etter ødeleggelsene under andre verdenskrig.

De viktigste severdighetene i Gamlebyen er Slottsplassen med Kongeslottet, Sigismundsøylen og Kobbertakspalasset, Gamlebytorget med mursteinshus, Bymurene med Portfestningen, St. Johannes døperens katedral, Jesuittkirken og St. Martin kirke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gamlebyen med Slottsplassen og Kongeslottet

Gamlebyen i Warszawa ble opprettet i det 13. århundre, og ble omringet med bymurer før 1339. Byen utviklet seg opprinnelig rundt slottet til de masoviske hertugene, som ble senere til Kongeslottet. Gamlebytorget ble anlagt mot slutten av det 13. århundre eller begynnelsen av det 14. århundre, sammen med hovedgaten som forbandt slottet med Nybyen i nord.

Et rådhus ble bygd før 1429 på Gamlebytorget, men ble revet ned i 1817. I 1701 ble plassen ombygd av Tylman van Gameren. Siden det 19. århundre har de fire sidene av markedsplassen vært oppkalt etter de fremtredende polakkene Ignacy Zakrzewski (sørsiden), Hugo Kołłątaj (vestsiden), Jan Dekert (nordsiden) og Francziszek Barss (østsiden).

I 1918 ble Kongeslottet nok engang setet til Polens høyeste myndigheter – presidenten og hans kanselli. Mot slutten av 1930-tallet var Gamlebyen i ferd med å bli grundig renovert etter initiativ fra borgmesteren Stefan Starzyński. Renovasjonen ble imidlertid avbrutt med begynnelsen av andre verdenskrig.

Den ruinlagte Gamlebyen i 1945

Under den tyske invasjonen av Polen i 1939 ble en stor del av Gamlebyen ødelagt av Luftwaffe, som siktet mot byens sivile bosetninger og historiske luftminner som ledd i terrorbombingen. Under okkupasjonen ble deler av Gamlebyen gjenoppbygd, men det som var igjen ble systematisk sprengt i luften av tyskerne etter Warszawaoppstanden i 1944. En statue til minne om oppstanden står i dag ved Gamlebyens middelaldermurer.

Etter krigen bestemte man seg for å gjenoppbygge Gamlebyen til dens 1700-tallsform, med bevart byplan fra det 12. og 13. århundre. Rekonstruksjonen ble utført i årene 19521955, ved bruk av så mange av de opprinnelige arkitektoniske fragmentene som mulig. Gjenoppbygningsprosjektet ble skapt av en gruppe arkitekter i samarbeid med historikere og kunsthistorikere, på grunnlag av bevarte historiske malerier av Warszawa, blant annet Bernardo Bellottos vedutamaleri fra det 18. århundre.

Gamlebyen i Warszawa utgjør i dag det eneste eksempelet i verden på en planlagt og fullført rekonstruksjon av kulturminnearkitektur i så stor skala.