Bymurene i Warszawa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gamlebyen i Warszawa med de to bymurbeltene på midten av bildet. Til høyre vises Sigismundsøylen.

Bymurene i Warszawa (polsk Mury obronne Warszawy) er en dobbel rekke forsvarsmurer rundt Gamlebyen, reist mellom det 13. og 16. århundre, og gjenoppbygd i årene 19501953. De ligger i dag hovedsakelig langs Podwale-gaten i bydelen Śródmieście, og omgir Gamlebyen mellom Kongeslottet, Portfestningen og Wisła-skråningen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første muromkretsen[rediger | rediger kilde]

Bymurene i Warszawa ble for første gang nevnt i 1339. De første fragmentene i vollen bygd i mur bestod av Nybyporten (Brama Nowomiejska, som den nordvestlige del) og Krakówporten (Brama Krakowska, som den sørlige del). Den første delen av murene, rundt 300 meter lang, ble reist mellom Krakówporten og Wąski Dunaj-gaten. I midten av det 14. århundre ble også området mellom Wąski Dunaj-gaten og Nybyporten omringet av mur. Etter 1379 begynte man å reise en mur fra Wisłas side fra Kongeslottet mot Marszałkowska-tårnet i byens nordlige del, og med dette ble bymuromkretsen fullstendig lukket. Til sammen målte murene 1200 meter og omsluttet et omårde med areal på 8,5 hektar. Forsvarsmurene bestod ikke bare av murer, men også av flere tårn og porter. De fleste tårnene hadde rektangulær form, med unntak av Marszałkowska-tårnet som var flersidig, og Biała-tårnet, som var rundt.

Den andre muromkretsen og Portfestningen[rediger | rediger kilde]

Den andre av de to broene ble bygd ved Krakówporten, som ikke finnes lenger. Den utgjør i dag del av Slottsplassen. På midten synes Kongeslottet.
Bymurene med Portfestningen.

Allerede i det 15. århundre syntes disse fortifikasjonene å være mangelfulle, og bygningen av en ny muromkrets ble derfor igangsatt. Den nye, lavere muren ble bygd i 9-14 meters avstand fra den opprinnelige muren mellom midten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet. Høydeforskjellen mellom de to murene utgjorde fire meter, og for å jevne ut høyden i forhold til underlaget ble en fire meter dyp vollgrav gravd ut foran den nye muren.

Utgravningen av vollgraven krevde bygnigen av to broer – den ene av disse ble reist ved Nybyporten, og ble i 1548 ombygd til Portfestningen, den andre ble derimot bygd ved Kraków-porten. Allerede i det 16. århundre viste murnettet seg å være upraktisk på grunn av utviklingen av artilleri, dessuten hadde ikke Portfestningen noen større militær betydning lenger. Siden det 14. århundre måtte dessuten nye bygninger reises utenfor bymurene, siden disse viste seg å være for trange for det voksende innbyggertallet.

Nedgangstider[rediger | rediger kilde]

De to bymurbeltene.

I årene 16211624 ble et nytt belte fortifikasjoner og bastioner reist, den såkalte Sigismundvollen (Wał Zygmuntowski), i betydelig avstand fra bymurene. Den nye bybebyggelsen vokste seg imidlertid raskt inn i både bymurene og Sigismundvollen, og sistnevnte forsvant snart fra bykartet. Under den svenske invasjonen av Polen på 1600-tallet ble bymurene skadet, for senere å ikke bli reparert. Dette var siste gang murene hadde spilt en militær rolle. I det 17. århundre begynte en sakte nedrivning av murene. I det 18. århundre ble nye voller bygd rundt Warszawa, og forsvarsrollen ble overtatt av fortifikasjoner på byens forsteder.

Restaureringen[rediger | rediger kilde]

Et tårn

De første restaureringsforsøkene ble gjort i 1936 under ledelse av Jan Zachwatowicz, da deler av vollen ble gravd ut og den tilliggende bebyggelsen ble revet. Restaureringen ble gjenopptatt først etter andre verdenskrig, og de store ødeleggelsene i Warszawa gjorde rekonstruksjonsarbeidet lettere.

I årene 19501955 var det ønskelig å gjenoppbygge fortifikasjonene i sin helhet, men på grunn av mangel på historiske kilder rettet man seg i årene 19571963 mot restaurering av de gjenværende fragmentene fremfor gjenoppbygning. Fra 1996, og i mye større grad fra 2005 pågikk det intensiv restaurering for å bedre murenes tekniske tilstand. Den 22. juli 2008 ble restaureringen av murene offisielt avsluttet, og de belyses i dag av 300 reflektorer.