Bernardo Bellotto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernardo Bellotto: Selbportrett i veneziansk adelsdrakt (utsnitt fra Idealvedute med selvportrett av 1765; Warszawa, Muzeum Narodowe)
«Piazza della Signoria a Firenze», Museo di Belle Arti, Budapest.
Utsyn mot Grand Canal og Dogepalasset, ca 1743
Dresden sett fra hinsides Elbe, nedenfor August-broen, 1748
Wien sett fra Belvedere-palasset, 1759-60

Bernardo Bellotto (født 30. januar 1720 i Venezia; død 17. oktober 1780 i Warszawa i Polen) var en italiensk bylandskapsmaler eller vedutista og grafiker innen etsning. Han var nevø og elev av Canaletto og brukte også dennes berømte navn idet han signerte sine verker Bernardo Canaletto – på ulovlig vis ifølge noen. Særlig i Tyskland kan malerier presentert som Canalettos være hans heller enn hans onkels.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bernardo Bellotto var sønn av Lorenzo Antonio Bellotto og Fiorenza Canal, søster til den velkjente Canaletto, hvis verksted Bernardo ofte besøkte.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

I 1742 flyttet han til Roma der han laget vedutamalerier av byen. I 1744 og 1745 reiste han rundt i de nordslige Italia og fortsatte å avbilde byene han besøkte. Bernando malte, blant mange andre, bilder for Carlo Emanuele III av Savoia.

I1747 flyttet han videre til Dresden i Sachsen i Tyskland etter en innbydelse fra kong Fredrik August II. Han malte her flere malerier over byene Dresden og Pirna med deres omgivelser. I dag er disse verker særlig verdifulle som minner over Dresdens tidligere skjønnhet; byen ble totalødelagt av bombingene under siste del av andre verdenskrig.

Hans stilling internasjonalt vokste, og i 1758 flyttet han, denne gang etter innbydelse fra Østerrikes herskerinne Maria Teresia, til Wien der han avtegnet av de viktigste monumentene i byen. Deretter arbeidet han en tid i München og etter det atter i Dresden. Etter viss tids malervirksomhet i St. Petersburg tok Bernardo imot en innbydelse fra den polske kong Stanisław II August Poniatowski som tilbød ham stilling som hoffkunstner. Hans malerier av Warszawa kom til nytte som grunnlag for gjenoppbyggingen av byen etter andre verdenskrigs herjinger.

Bellotto døde ved 60 års alder i Warszawa i 1780.

Gjennom større deler av livet titulerte han seg som Canaletto, det samme navn som onkelen var kjent under. Mange av bildene til de to er så like i stil at det har vært vanskelig å bestemme hvem som har malt de enkelte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erich Hempel: «Canaletto.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, s. 115 f. (digitalisering).
  • Andreas Henning; Sebastian Oesinghaus; Sabine Bendfeldt; Staatliche Kunstsammlungen Dresden, Gemäldegalerie Alte Meister (Hrsg.): Bernardo Bellotto: Der Canaletto-Blick. Sandstein Verlag, Dresden 2011, ISBN 978-3-942422-61-1.
  • Gertraude Lippold: Bernardo Belotto genannt Canaletto. Verlag Seemann, Leipzig 1963 (Digitalisat)
  • Fritz Löffler: Bernardo Bellotto genannt Canaletto. Dresden im 18. Jahrhundert. E. A. Seemann Verlag, Leipzig 2009, ISBN 978-3-86502-116-8.
  • Andrzej Rottermund: Von Venedig nach Warschau. In: AK. Wien: s. n., 2005, S. 11–37.
  • Werner Schmidt: Bernardo Bellotto, genannt Canaletto, in Pirna und auf der Festung Königstein. Canaletto-Forum, Pirna 2000, ISBN 3-00-007126-1.
  • Andreas Schumacher (Hrsg.): Canaletto. Bernardo Bellotto malt Europa. Hirmer Verlag, München 2014, ISBN 978-3-7774-2246-6.
  • Wilfried Seipel (Hrsg.): Bernardo Bellotto genannt Canaletto: europäische Veduten (Ausstellungskatalog). KHM, Wien 2005, ISBN 3-85497-089-7.
  • Angelo Walther: Bernardo Bellotto genannt Canaletto: ein Venezianer malte Dresden, Pirna und den Königstein. Verlag der Kunst, Dresden 2006, 4. Auflage, ISBN 978-3-86530-004-1.
  • Constantin von Wurzbach: «Bellotti, Bernardin.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 01. Del. Universitäts-Buchdruckerei L. C. Zamarski (vormals J. P. Sollinger), Wien 1856, s. 247 (Innscanning).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]