Bernardo Bellotto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernardo Bellotto
Bernardo Bellotto.jpg
FødtBernardo Francesco Paolo Ernesto Bellotto
30. januar 1721
Venezia
Død17. november 1780 (59 år)
Warszawa
Barn Lorenzo Bellotto
Beskjeftigelse Kunstmaler, grafiker
Nasjonalitet Republikken Venezia

«Piazza della Signoria a Firenze», Museo di Belle Arti, Budapest.
Utsyn mot Grand Canal og Dogepalasset, ca 1743
Dresden sett fra hinsides Elbe, nedenfor August-broen, 1748
Wien sett fra Belvedere-palasset, 1759-60

Bernardo Bellotto (født 1720 - 1722 i Venezia, død 17. oktober 1780 i Warszawa i Polen) var en italiensk bylandskapsmaler eller vedutista og grafiker innen etsning. Han var nevø og elev av Canaletto og brukte også dennes berømte navn idet han signerte sine verker Bernardo Canaletto – på ulovlig vis ifølge noen[trenger referanse]. Særlig i Tyskland kan malerier presentert som Canalettos være hans heller enn hans onkels.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bernardo Bellotto var sønn av Lorenzo Antonio Bellotto og Fiorenza Canal, søster til den velkjente Canaletto, hvis verksted Bernardo ofte besøkte.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

I 1742 flyttet han til Roma der han laget vedutamalerier av byen. I 1744 og 1745 reiste han rundt i de nordlige Italia og fortsatte å avbilde byene han besøkte. Bernando malte, blant mange andre, bilder for Carlo Emanuele III av Savoia.

I 1747 flyttet han videre til Dresden i Sachsen etter en invitasjon fra kong Fredrik August II. Han malte her flere malerier av byene Dresden og Pirna med omgivelser. I dag er disse verker særlig verdifulle som minner over Dresdens tidligere skjønnhet.[trenger referanse] Byen ble totalødelagt av bombingene i siste del av andre verdenskrig.

Hans stilling internasjonalt vokste, og i 1758 flyttet han, denne gang etter innbydelse fra Østerrikes keiserinne Maria Teresia, til Wien der han tegnet de viktigste monumentene i byen. Deretter arbeidet han en tid i München og etter det igjen i Dresden. Etter malervirksomhet i St. Petersburg tok Bernardo imot en innbydelse fra den polske kong Stanisław II August Poniatowski som tilbød ham stilling som hoffkunstner. Hans malerier av Warszawa kom til nytte som grunnlag for gjenoppbyggingen av byen etter andre verdenskrigs herjinger.[trenger referanse]

Bellotto døde 60 år gammel i Warszawa i 1780.

Gjennom større deler av livet titulerte han seg som Canaletto, det samme navn som onkelen var kjent under. Mange av bildene til de to er så like i stil at det har vært vanskelig å bestemme hvem som har malt de enkelte.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]