Galnemåndagen

From Wikipedia
(Redirected from Galnemåndag)
Jump to navigation Jump to search
Galnemåndagen
Ukjent styrke Ekstratropisk orkan (SSO)
Dannet 11. eller 12. mars 1822
Oppløst 12. mars 1822
Kraftigste
vinder
Laveste lufttrykk 940 hPa (mbar)
Døde Minst 170, kanskje 300
Skader Mange forlis og havarier, ødelagte hus, stormflo m.m.
Områder
rammet
I Norge kysten fra Utsira til Stad
En del av
Vinterhalvåret
Side med liste over omkomne i uværet, fra Os kirkebok

Galnemåndagen er tilnavnet på mandag 11. mars 1822, da et uvær medførte en katastrofe langs vestlandskysten i Norge.[1] Uværet krevde flere menneskeliv enn i noen annen tilsvarende kjent hendelse i Norge. Kirkebøkene oppgir 157 omkomne, mens andre dokumenter oppgir ytterligere 13 omkomne.[2] I tillegg er det antagelig mørketall. Muntlige overleveringer antyder at 300 omkom på havet.

Det store antallet dødsofre skyldes at orkanen kom hurtig, uten varsel (værvarsler fantes ikke i 1822), mens et rikt sildefiske hadde trukket til seg hundrevis av fiskebåter som befant seg ute i havgapet. På den tiden brukte fiskerne små, åpne båter, med årer og seil. Kanskje trodde de også at våren var kommet med roligere vær, og derfor ikke regnet med et så kraftig uvær.

I forhold til katastrofens omfang er øyenvitneskildringer og andre opplysninger om orkanen svært sparsomme. Man kjenner til øyenvitneskildringer fra tre menn: sognepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg (1775-1830), bonden og politikeren Ingebret Gulliksen fra Klepp, og forbryteren Gjest Bårdsen, som satt hos en lensmann på Byrknesøyna i Gulen.

Beskrivelse[edit | edit source]

Morgenen rant opp med lite vind og lettskyet eller klart, pent og mildt vær – så fiskerne reiste til havs allerede i grålysningen. Men mørke skyer trakk fort opp på himmelen, og vinden økte raskt. På Jæren begynte uværet ca. kl. 8 og var på det sterkeste kl. 11–12 – på Byrknesøyna nord for Bergen trakk skyene opp på himmelen ved nitiden.

Orkanen skyldtes et uvanlig kraftig lavtrykk, hvis bane og forløp er rekonstruert etter bl.a. de få øyenvitneskildringene som er kjent. Orkansentret passerte Skottland eller like nord for Skottland og beveget seg raskt øst- eller nordøstover mot norskekysten – en meget vanlig lavtrykksbane, særlig i vinterhalvåret. Hele kysten fra Utsira til Sogn og Fjordane ble herjet av uværet. Også andre land rundt Nordsjøen kan ha blitt rammet. Vinden var sørvestlig, men dreide senere mot nordvest. Vindstyrken på Klepp og Byrknesøyna er beregnet til 35 m/s, mens Utsira antagelig hadde sterkere vind (32,7 m/s og mer er orkan). I moderne tid har likevel sterkere orkaner forekommet langs norskekysten. Under Nyttårsorkanen 1992 og orkanen Dagmar 2011 ble den sterkeste vinden målt eller anslått til henholdsvis 46 og 44,6 m/s. Disse orkanene hadde en lignende, men litt nordligere bane. Nyttårsorkanen gav således «bare» full storm på Utsira.[3]

Det laveste lufttrykket under Galnemåndag er beregnet til 940 hPa[4] Det er lavere enn under nyttårsorkanen, kanskje fordi orkanen av 1822 hadde større utstrekning. Orkanen førte med seg nedbør som sludd og snø selv ytterst på kysten, skriver både Gulliksen og Baardsen. Temperaturen må altså ha vært lavere enn under nyttårsorkanen.

Skal en dømme etter senere uvær av lignende styrke og vindretning, kan bølgehøyden ha vært 15-20 m, og sikten meget dårlig både pga. alt sjørokket og nedbør som sludd og snø.

Tap av menneskeliv[edit | edit source]

Orkanen krevde menneskeliv langs kysten fra Egersund til Selje, men særlig rundt Bergen og nord for Bergen. Mange av fiskerne som var ute denne dagen, var sesongfiskere fra innlandsbygdene. Det var håndverkere og bønder som utstyrte seg hos kystbefolkningen, og drev garnfiske fra januar til mars. Uværsdagen var vårsildfisket nærmest over, men det lå mange bønder fra Os og Fusa på fiske i Sund og Austevoll. De dro ut gjerne i små båter, færinger eller trekeipinger, med plass til to-tre mann om bord. De fastboende fiskerne fra Sund og Austevoll holdt seg denne dagen hjemme, da de var utrygge for været.[5]

Mange omkom da de små, åpne fiskebåtene kullseilte eller ble knust mot båer og skjær. Men også større fartøyer gikk det ille med. Mellom Bømlo og Bergen forliste 30 jekter og større fartøy.[5] En person ble kvalt i snøkavet. Ved Egersund ble en dreng slått i hjel da en låve falt sammen over ham.

Ifølge slektsboka Austestad omkom 43 personer i Os prestegjeld de få timene uværet varte. I Bjørnafjorden omkom Lasse Johnsen, hans morbror Berge Eikeland og drengene Torbjørn Rosvold og Hans Østestad. Alle fire befant seg sannsynligvis i samme båt.[1]

Gjest Baardsens redningsaksjon[edit | edit source]

Sammen med sin venn og forbryterkollega Sven Brække (eller Brekkene) satt Gjest Baardsen arrestert hos en lensmann på Byrknesøy (nord for Fedje). I tillegg til at fiskerne hadde dratt ut ved morgengry, hadde en del barn rodd ut til mer nærliggende øyer for å sanke mose og lav som ble brukt til kufôr nå i vårknipa. Disse barna rakk ikke tilbake før orkanen var over dem; de var antagelig blitt liggende værfaste på øyene.

Gjest Baardsen, hvis far omkom på sjøen da sønnen var liten, var meget båtvant – og kjent for sine dristige seilaser. Utpå dagen fikk han og Brække – skriver Baardsen i sin selvbiografi – overtalt noen av de gjenværende fiskerne til å bli med seg ut og redde barna før de frøs i hjel. De tok to av de beste båtene og lot det stå til. Vinden hadde begynt å løye nå, men sjøen var like grov. De klarte likevel å finne og redde seks barn som hadde strandet på forskjellige øyer og holmer.

Referanser[edit | edit source]

  1. ^ a b Austestad, Atle (1980). Austestad gnr. 24 bnr. 2 i Fusa. [Øystese]: A. Austestad. s. 54. 
  2. ^ Cecilie Skauge Knoph: "Den galne måndagen"; http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Den-galne-maandagen
  3. ^ «Nyttårsorkanen 1. januar 1992 - met.no». web.archive.org. 6. oktober 2013. Besøkt 12. mars 2019. 
  4. ^ Kolstad 2006.
  5. ^ a b Bekkjarvik. [K. Halstensen]. 1997. s. 12. ISBN 8273260453. 

Kilder[edit | edit source]

  • Erik Kolstad 2006: Uvær. Cappelen. ISBN-13: 978-82-02-26088-0.
  • Erling T. Gjelsvik: Jakten på Gjest Baardsen: en biografi (2000)
  • Gjest Baardsen: Mitt liv. Nordenfjeldske Forlag. ISBN13 9788270050260