Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein
| Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. apr. 1870[1] Nürnberg (Kongeriket Bayern)[2] | ||
| Død | 16. jan. 1948[1] (77 år) München (Den allierte okkupasjonen av Tyskland)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, soldat | ||
| Utdannet ved | War Academy | ||
| Far | Georg Kreß von Kressenstein | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Kongeriket Bayern Nazi-Tyskland | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite (1917) Albrechts-ordenen Fredriksorden Offizierskreuz des Bayerischen Militär-Verdienstordens Mecidi-ordenen | ||
Friedrich Siegmund Georg Freiherr Kreß von Kressenstein (født 24. april 1870 i Nürnberg i Bayern, død 16. oktober 1948 i München) var en tysk general. Han var med i en gruppe tyske offiserer som assisterte i ledelsen av den osmanske hær under første verdenskrig. Kress von Kressenstein var del av Otto Liman von Sanders militærmisjon til Tyrkia, som ankom Tyrkia kort før første verdenskrig utbrøt i 1914.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Von Kressenstein kom fra en patrisierfamilie i Nürnberg.[trenger referanse] Hans far Georg Kress von Kressenstein (1840–1911) var høyesterettsdommer. Von Kressenstein trådte inn i den bayerske hær i artilleriet i 1888.
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Palestina[rediger | rediger kilde]
Han kom til Djemal Pashas hær i Palestina som ingeniøroffiser og ble senere stabssjef. Djemal Pasha hadde fått i oppdrag fra den tyrkiske lederen Enver Pasha å erobre eller blokkere Suezkanalen. Denne bestrebelsen er blitt kjent som første Suezoffensiv og den fant sted i januar 1915. Kress von Kressenstein hadde ansvaret for å konstruere spesialbåter for å krysse kanalen (pongtonger) og for å organisere marsjen gjennom ørkenen i Sinai. De krysset ørkenen med små tap, men britene var godt informert om at de kom så angrepet mot Suez kom ikke overraskende på forsvarerne.[trenger referanse] De tyrkiske styrker ble slått tilbake med letthet og etter bare to dagers kamp trakk de seg tilbake. Kress von Kressensteins spesialpongtonger ble ikke tatt i bruk.
Mer enn ett år fikk til tyrkerne forsøkte et nytt angrep mot Suez. Djemal Pasha ledet fra sin base i Damaskus, mens det var Kress von Kressenstein som selv ledet en nå sterkere osmansk hær gjennom Sinai. Dette angrepet møtte sterke britiske forsvarsstillinger ved Romani, 40 kilometer (25 mi) øst for kanalen. Osmanene gikk til angrep, men de ble på nytt stått tilbake, og de returnerte til basene i Palestina.
Britene gikk da selv til angrep. De erobret noen små tyrkiske fort i Sinai, bygde en jernbane og en vannledning gjennom ørkenen, og gikk til angrep på osmanenes fort i Gaza. Kress von Kressenstein hadde kommandoen over det osmanske forsvaret sammen med den osmanske general Tala Bey. Under det første Gaza-slaget (mars 1917) ble britene slått tilbake, mye grunnet egne feilgrep.[trenger referanse] Under det andre Gaza-slaget (april 1917) ble britene igjen beseiret, denne gang var grunnen Kress von Kressensteins stridsledelse.[trenger referanse]
Britene skiftet ut sine generaler og erstattet dem med general Allenby. Osmanene skiftet også ut sin toppledelse, og satte inn den tidligere tyske generalstabsleder, general von Falkenhayn. Kress von Kressenstein fortsatte som kommandant for den tyrkiske 8. armé ved Gaza. Han ble også tildelt Preussens høyeste militære utmerkelse, Pour le Mérite.
I november 1917 brøt britene under general Allenby gjennom de osmanske forsvarsverker i slaget ved Beersheba og det tredje Gaza-slaget. Kreß von Kressenstein klarte å trekke tilbake sine beseirede styrker i ganske god orden til nye forsvarsstillinger lenger nord.[trenger referanse]
Kaukasus[rediger | rediger kilde]
I midten av 1918, da den tysk-osmanske alliansen brøt sammen, ble Kress von Kressenstein sendt med en en mindre tysk styrke til Georgia, som var under tysk beskyttelse etter at landet ble uavhengig. Hans håp var å avverge Den røde armés invasjon av den georgiske regionen Abkhasia.
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Kress von Kressenstein forlot den tyske hær i 1929 og døde i München i 1948.
Han skrev artikler om sine krigsår, og memoarer som ble utgitt posthumt i 2001 i Tbilisi i Georgia.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Mit den Türken zum Suezkanal. Vorhut-Verlag Otto Schlegel. Berlin 1938.
- Meine Mission im Kaukasus. Manuskript (PDF-Datei; 172 KB) Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Biography of Kreß von Kressenstein from First World War.com
- "The Great War and the only Triumphant Campaign of 1917" Arkivert 18. november 2015 hos Wayback Machine. About Allenby's Palestine campaign of 1917 (downloaded January 9, 2006; link updated 10/20/2011)
- "Journal of the T. E. Lawrence Society – Autumn 1997" Lists Von Kressenstein's monograph on the campaign.
- David Fromkin: A Peace to End All Peace, 1989. Avon Books.
- Othmar Hackl: Die Bayerische Kriegsakademie (1867–1914). C.H. Beck´sche Verlagsbuchhandlung, München 1989, ISBN 3-406-10490-8, s. 502.
- Karl-Friedrich Hildebrand, Christian Zweng: Die Ritter des Ordens Pour le Mérite des I. Weltkriegs. Band 2: H–O. Biblio Verlag, Bissendorf 2003, ISBN 3-7648-2516-2, s. 275–277.
- Rudolf von Kramer, Otto Freiherr von Waldenfels: VIRTUTI PRO PATRIA. Der königlich bayerische Militär-Max-Joseph-Orden. Kriegstaten und Ehrenbuch 1914-1918. Selbstverlag des Militär-Max-Joseph-Ordens, München 1966, s. 247–248, s. 344–345.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]