Hopp til innhold

Frida – med hjertet i hånden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frida – med hjertet i hånden
Generell informasjon
SjangerKomedie / Familie / Romantikk
Utgivelsesår1991
Prod.landNorsk
Lengde113 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense5 (Norge)
Bak kamera
RegiBerit Nesheim
ProdusentMattis Mathiesen
Bjørn Salvesen
ManusforfatterTorun Lian
Foran kamera
Hovedrolle(r)Maria Kvalheim
Premiere22. august 1991 (Norge)
2. oktober 1992 (Sverige)
27. januar 1993 (Nederland)
24. mars 1993 (Norge) (Video)
1. oktober 1993 (Finland)
27. januar 1995 (Danmark)
Eksterne lenker

Frida – med hjertet i hånden er en norsk spillefilm fra 1991. Filmen er en oppfølger til den populære novellefilmen Frida, som ble sendt i ungdomsprogrammet Midt i smørøyet i 1989, og i produksjonsmessig kronologi er den også en oppfølger til novellefilmen Frida og det urolige hjertet, som ble innspilt før, men vist etter, denne filmen. Som i de to forgjengerne blir rollen som Frida spilt av Maria Kvalheim, mens manus er av Torun Lian og regi ved Berit Nesheim.

Senere samme år skrev Lian en ungdomsroman med samme navn basert på filmen.[1]

Frida på 13 år har i løpet av sommerferien oppdaget en bok av psykoanalytikeren Erich Fromm med tittelen «Om kjærlighet». Med den som referanse forsøker hun å forbedre kjærlighetslivet til både vennene sine og sin fraskilte mor - med stort sett katastrofale resultater. Frida er veldig opptatt av kjærlighet, og forelsker seg stadig vekk. Kristian, hennes beste venn og nabo følger oppgitt med på hennes drømmer og tanker. Men kjærligheten virker på mystiske måter...

Mottagelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt tatt i mot av både publikum og kritikere, og vant en rekke priser, deriblant Amandaprisen for beste norske kinofilm og Filmkritikerprisen til Torun Lian for manuskriptet.[2] Den gikk også helt til topps i den italienske Giffoni-festivalen, hvor Maria Kvalheim dessuten fikk prisen for beste kvinnelige hovedrolle.[3]

Anmelderne i Dagsavisen og Dagbladet gav den terningkast fem, mens VG og Aftenposten gav den fire.[4]

Frida var en av ytterst få norske filmer som ble en publikumsuksess i 1991 og den eneste som klarte å hamle opp med de store utenlandske filmene. Filmen spilte inn over åtte millioner kroner bare i 1991.[5]

TV-versjonen

[rediger | rediger kilde]

Frida – med hjertet i hånden ble også redigert om til en TV-serie i fem episoder og sendt på NRK. Serien hadde premiere den 18. oktober 1992 og ble sendt på søndagskveldene.[6] Hele serien finnes nå gratis tilgjengelig gjennom NRKs nett-TV.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]
Rolle Skuespiller
Frida Maria Kvalheim
Ellinor Svendsen Elsa Lystad
Karl Helge Jordal
Bente, Fridas mor Ellen Horn
Lærer Skar Jan Hårstad
Kristian Andreas Bratlie
Kaisa Cathrine Bang
Nils Erik Magnus Ekjord
Geir Robert Fiskvik
Andreas Lasse Halvorsen
Raymond Christoffer Haug
Fridas far Erik Hivju
Lars Fritjof Nielsen
Martin Kristian Mejdell Nissen
Anne Åsa Vartdal
Camilla Elisabeth Eide Olsen
Mors beiler Nils Vogt

Rollefigurene fra novellefilmene spilles av de samme skuespillerne her - med unntak av Fridas mor, som var spilt av Marit Østbye i novellefilmene, men som i filmen spilles av Ellen Horn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «VG - Travle Torun med ny bok og film (10.08.1991, s.55)». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 12. september 2015. 
  2. ^ Trond Olav Svendsen (8. juni 2015). «Filmkritikerprisen». Store norske leksikon. Besøkt 12. september 2015. 
  3. ^ VG - «Frida» og nye «Lakki» til topps (11.08.1992, s.47)[død lenke]
  4. ^ «Frida - med hjertet i hånden - Film - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 25. mars 2016. 
  5. ^ VG - SVART ÅR FOR NORSK FILM (03.01.1992 - Side: 36) «I fjor er det bare en, nemlig filmen om den sjarmerende, men uspiselige Oslovest-jenta «Frida» i Maria Kvalheims skikkelse, som hamlet opp med de utenlandske storfilmene Ensom suksess Hittil har den spilt inn 8,2 millioner»
  6. ^ «VG - Frida i sentrum (18.10.1992, s.49)». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 12. september 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata