Fredrikke Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrikke Nielsen
Fredrikke Nielsen portrait.jpg
Fredrikke Nielsen, ca. 1860.
Født5. juli 1837
Avaldsnes
Død7. juli 1912 (75 år)
Bergen
Ektefelle Harald Nielsen
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet Norge

Fredrikke Louise Nielsen (født Fredrikke Louise Jensen 5. juli 1837 i Haugesund, død 7. juli 1912 i Bergen) var en norsk skuespiller og kvinnepioner. Hun spilte over 300 roller i sin 26 år lange karrière, og ble personlig instruert av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ibsen valgte henne blant annet til å spille Signe, en av hovedrollene i Gildet paa Solhoug, som ble forfatterens første publikumssuksess. I 1880 forlot hun scenen, gikk inn i metodistmenigheten i Bergen og ble predikant. For resten av sitt liv drev hun misjonsvirksomhet i Norden og i USA. Hun hadde et sterkt sosialt engasjement, og i tillegg til å drive religiøs forkynnelse, benyttet hun prekestolen til å formidle andre hjertesaker, som kvinners og barns rettigheter.

Fredrikke Nielsen var gift med skuespiller Harald Nielsen. Hun er også oldemor til kunstneren Gunnar Haugland.

Det norske Theater 1853 - 1861[rediger | rediger kilde]

Fredrikke Nielsen i Trondheim, ca. 1860.

Fredrikke Nielsen debuterte ved Det norske Theater i Bergen 14. desember 1853, i stykket Hvor hun kan lyve. Hun var da 16 år, og mottok kort tid etter fast ansettelse. Hun vant raskt bergensernes hjerter, og professor Lorentz Dietrichson kalte henne «Poesien personifisert på scenen» (Noreng 1998:8). Nielsen ble ved teatret i Bergen fra 1853 til 1861. Hun var en høyt respektert tragedienne, og spilte en rekke sentrale roller, som Rosalind i Shakespeares As You Like It og Hjørdis i Ibsens Hærmennene på Helgeland.

Fra 1853 til 1857 ble Fredrikke Nielsen jevnlig instruert av Ibsen. Hun kom i et fortrolig forhold til ham, noe blant annet hennes egne memoarer gir flere eksempler på. Hun hadde stor respekt for ham, både som forfatter og instruktør. Det hun lærte av ham i ung alder, tok hun med seg og benyttet for resten av sin skuespillerkarrière. Under premieren på Gildet på Solhaug har hun selv fortalt hvordan Ibsen kom bort til henne da hun gikk nervøs og ventet på stikkordet. Han rakte velsignende sine hender over hennes hode og sa: «Hvile nu Herrens engler over Dem» (Nielsen 1998:90), før han dyttet henne ut på scenen.

Henrik Ibsens muse[rediger | rediger kilde]

Fredrikke Nielsen som Hjørdis i Hærmændene paa Helgeland ved Det norske Theater, 1859.

Både professor Arild Haaland og psykolog Arne Duve tok det nærmest for gitt, at det må ha oppstått et kjærlighetsforhold mellom Fredrikke og den unge Henrik Ibsen (Duve 1977, Haaland 1978:173). Professor Harald Noreng, som utga hennes memoarer, har også påpekt et mulig forhold mellom dem. Han har med spesielt fokus på Ibsens senere samtidsdramaer lagt til et kapittel hvor han antyder at Fredrikke Nielsen kan ha inspirert forfatteren. Han setter opp en rekke paralleller mellom hennes dramatiske liv og Ibsens diktning. Eksempler på nære biografiske forbindelser med ibsenske kvinnefigurer finner man bl.a. i dramaer som Olaf Liljekrans, Hærmændene paa Helgeland, Kjærlighedens Komedie, Gengangere, Vildanden, Fruen fra havet og Når vi døde vågner. (Noreng 1998:110-158). Ibsen reiste fra Bergen i 1857, og etter dette vet man ikke om de to traff hverandre igjen. Det man vet er at Fredrikke Nielsen, 69 år gammel, dro til Kristiania da Henrik Ibsen døde i 1906. Hun stilte seg i kø med titusener av andre som ville vise dikteren den siste ære. Da hun kom frem til båren hans, stanset hun og takket for rollene i en liten tale som hun hadde skrevet, og la ned en bukett markblomster.

Ekteskap og egen familie[rediger | rediger kilde]

27. november 1856 giftet Fredrikke Nielsen seg med skuespillerkollega Harald Andreas Nielsen. Paret fikk ti barn, men kun seks av dem vokste opp.

Trondheim 1861–1876[rediger | rediger kilde]

Portrettfoto, ca. 1865.

I 1861 mottok Fredrikke Nielsen og ektemannen begge ansettelse ved Det norske Theater i Trondheim. De forlot Bergen og bosatte seg i Trondheim, hvor de ble til 1876. Da teatret gikk konkurs, startet Harald Nielsen eget teaterselskap. Fredrikke Nielsen arbeidet i en lang periode for sin manns teaterselskap, til han ga seg ved scenen og ble fotograf i 1870. Hun drev i denne perioden også utstrakt reisevirksomhet og med gjesteopptredener på Skandinavias største scener, samtidig som hun reiste rundt med egne opplesningprogrammer. I 1876 fikk hun ved opprettelsen Den Nationale Scene engasjement som deres fremste skuespiller, og familien flyttet tilbake til Bergen.

Den Nationale Scene 1876–1880[rediger | rediger kilde]

27. oktober 1976 sto Fredrikke Nielsen på scenen i åpningforestillingen for Den Nationale Scene i Bergen. Hun spilte Hjørdis i Ibsens Hærmennene på Helgeland. Kollega Octavia Sperati mintes fra forestillingen at «Fru Fredrikke Nielsens fantasifulde, dæmoniske Hjørdis var af stor Virkning, …» (Sperati 1911:89). Også professor Harald Noreng har vært inne på at Fredrikke i dette stykket fikk rikelig anledning til å spille ut de «mørke og aggressive sidene i sitt eget kunstnertemperament …» (Noreng 1998:114). I de påfølgende fire år var Nielsen teatrets primadonna.

Metodistpredikant og kvinnepionér[rediger | rediger kilde]

Predikanten. Oljemaleri av Knud Bergslien.

Fra omkring 1878 begynte Fredrikke Nielsen å oppsøke metodistmiljøet i Bergen, etter at hennes eldste sønn oppfordret moren til å «forlate scenen og følge Herren».

Omtrent på samme tid, satte Den Nationale Scene opp Ibsens skuespill Kjærlighedens Komedie. Fredrikke Nielsen hadde antakeligvis kjent igjen sider av seg selv i hovedfiguren, Svanhild, da det kontroversielle stykket kom ut, og hadde lært seg alle replikkene, men ingen teatre våget sette det opp. Nå seksten år senere, var hun blitt for gammel for sin drømmerolle, og måtte i stedet spille Svanhilds mor. Dette kunstneriske nederlaget var med på å skyve henne ut i en dyp, eksistensiell krise. Året etter sa hun opp sin stilling ved Den Nationale Scene, og 17. juni 1880 spilte hun sin siste forestilling, i rollen som Frøken Bernick i Ibsens Samfundets støtter. Etter dette satte hun aldri mer sine ben i et teater. Hun gjennomgikk en religiøs vekkelse, og ble metodistpredikant.

I de følgende 30 år, reiste Fredrikke Nielsen rundt og forkynte. Til å begynne med holdt hun seg i Skandinavia, men da ektemannen døde i 1881, reiste hun også til USA, hvor tre av døtrene hadde bosatt seg. Her forkynte hun for skandinaviske metodister, og rakk gjennom de fleste av USAs stater

Hennes sosiale engasjement førte til at hun i tillegg til religiøs forkynnelse også benyttet prekestolen til andre saker som opptok henne. Hun kjempet for kvinners rettigheter, enslige mødres stilling i samfunnet, arverett for barn av enslige mødre, oppdragelse og avholdssak. Hun holdt foredrag for fulle hus og hun skrev debattinnlegg i avisene om disse temaene, i en tid da det å være kvinne kunne være en utfordring i seg selv. Fredrikke Nielsen fortsatt å holde foredrag frem til sin død.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Bryllupssang fra Henrik Ibsen[rediger | rediger kilde]

Da Fredrikke og Harald Nielsen giftet seg var Domkirken i Bergen fylt til randen av gjester og skuelystne. Henrik Ibsen hadde skrevet bryllupssangen på melodien «Å kjøre vatten, å kjøre ved».

 

Det er paa Scenen en gammel Skik
At lade Skuespillet Ende
Naar Hjelten Seirrig af Kampen gik
Og vandt sin elskede, vandt «Hende»!
Man skulde tro at Livets Poesie
Med Bryllupsaftenen var rent forbi,
At ei De to
Mere har Bo
Fra denne Dag i Kunstens Rige!

 

Men se! i Livet det gaar ei saa,
Der er Fortsættelsen det bedste,
Det lyse, vinkende Himmelblaa,
Hvortil Alle Blikke fæste;
Naar Kirken signet har to Hjerters Pagt
Der er en Pragt i Deres Forbund lagt;
Vaarligt og rigt
Skjønt, som et Digt,
Staar Livet da for De tvende.

 

I to, hvis Hjerter en kjærlig Ild
Og Kirkens Ord nu forener!
Tag freidigt fat paa Livets Skuespil,
Det har saa vexlende Scener, -
Men om det stundom bringer jer Besvær -
Bevar den Aand som I besjæler her,
Da kan I trygt
Se uden Frygt
Imod den Tid, da Tæppet falder.
(HIS 11 2009:218f).

Tapt selvbiografi[rediger | rediger kilde]

Fredrikke Nielsen skrev sine memoarer, og etterlot seg et fyldig manuskript da hun døde. Det var blitt antatt hos Gyldendal, og boka skulle til å gå i trykken, da familien i siste øyeblikk trakk den tilbake. Av frykt for skandaler, ble manuskriptet tilintetgjort. I 1980 dukket det opp en bunke gulnede papirer på loftet til Fredrikke Nielsens barnebarn i California. Det viste seg å være en svensk oversettelse av manusets første tredjedel, tiltenkt skandinaviske metodister i USA. Dette var den delen av memoarene som inneholder barndom, teaterdebut og samarbeid med Henrik Ibsen. Professor Harald Noreng fikk tak i manuskriptet, og i 1998 ga han det ut på Novus forlag.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blanc, Tharald: Norges første nationale Scene (Bergen 1850-1863). Et Bidrag til den norske dramatiske Kunsts Historie. Kristiania 1884. Albert Cammermeyer.
  • Blytt, Peter: Minder fra den første norske Scene i Bergen i 1850-Aarene. (2. opl.). 1907.
  • Bøgh, Johan: «Fru Fredrikke Nielsen» (s. 394, portrett s. 385). I: Ny illustreret Tidende No. 50. Kristiania, 15de December 1878.
  • Duve, Arne: «Evig eies kun det tapte II. Ibsen og den skjønne Fredrikke». Morgenbladets kronikk 26. august 1976. Oslo.
  • Duve, Arne: Henrik Ibsens hemmeligheter?. Oslo 1977. Lanser. (Ny utgave: 2006, ISBN 9788273282019).
  • Edvardsen, Erik Henning: «Kjærlighedens Komedie, Illustreret Nyhedsblad og Hollenderkretsen» (s. 103-134) I: Eivind Tjønneland (red): Gloria Amoris. Henrik Ibsens Kjærlighedens Komedie 150 år. Bergen 2012. Alvheim & Eide Akademisk Forlag. ISBN 978-82-90359-87-9
  • Folkebladet: «Den første nationale Scene i Bergen» (s. 19-28). Folkebladet No. 2. 31te Januar 1900.
  • Garmann, Fredrik: En skuespillers Oplevelser. Erindringer fra mit theaterliv ved Holger Sinding. Kristiania 1900. Aschehoug.
  • HIS = Henrik Ibsens skrifter
  • Heggøy, Willy: Den skjønne Fredrikke. Om Fredrikke Nielsen. NBO Ms. 4° 4305. Digitalisert manuskript.
  • Haaland, Arild: Ibsens verden. Oslo 1978. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-10868-4
  • Jensson, Inger: Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget.
  • Julefryd 1953.
  • Meidell, Hjalmar: Minner fra guttedagene, teaterminner og annet. Bergen 1930.
  • Meier, Ulla: Norske kvinder. Oslo 1943.
  • Nielsen, Fredrikke: Minnen från min barndom och mina första ungdomsår. Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum. Skrifter nr. 7. Oslo 1998. Novus Forlag. ISBN 82-7099-294-1 (h).
  • Nissen, Fernanda: «Norske skuespillerinder». I: Norske kvinder I-III. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Utgitt av Marie Høgh, under redaksjon av Fredrikke Mørck. Børg & Høgh's Forlag, Kristiania 1914.
  • Noreng, Harald: Tillegg. Henrik Ibsens diktning i Fredrikke Nielsens liv og Fredrikke Nielsens liv Henrik Ibsens diktning. I: Fredrikke Nielsen: op. cit.. Oslo 1998.
  • Noreng, Harald: «Fredrikke Nielsen». I: Norsk biografisk leksikon.
  • Sperati, Octavia: Teatererindringer. Gyldendalske Boghandel, nordisk Forlag. Kristiania og Kjøbenhavn 1911.
  • Sperati, Octavia: Fra det gamle Komediehus. Gyldendalske Boghandel, nordisk Forlag. Kristiania og Kjøbenhavn 1916.