Henrik Ibsens skrifter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Henrik Ibsen. Oljemaleri ved Henrik Olrik, 1879.

Henrik Ibsens skrifter (forkortet HIS), er en tekstkritisk utgave av Henrik Ibsens samlede verker.[1] Forskningsprosjektet som ledet til utgivelsen har siden 1999 vært drevet ved Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Utgivelsen av Henrik Ibsens samlede verker er det største, mest omfattende humanioraprosjekt som noen gang er blitt gjennomført i Norge. Ved Senter for Ibsen-studier har det i perioden april 1998 til 2010 vært sysselsatt en vitenskapelig stab av kollasjonister og edisjonsfilologer, som har arbeidet med å edere[2] og skrive kommentarer til verket. Det har til en hver tid vært en stab på ca. 30 faglige medarbeidere som har arbeidet frem prosjektet, inkludert ca. 20 eksterne forskere (ekspertpanelet), som har hatt til oppgave å skrive spesialkommentarer om emner innenfor sine respektive fagfelt.[3] Professor Vigdis Ystad har vært verkets hovedredaktør og leder. Verkenes redaktører har vært Narve Fulsås (for brevene), Asbjørn Aarseth og Vigdis Ystad. Innledninger og opplysninger til Ibsens aktstykker er lagt inn i egne kommentarbind, hvor det foruten ords betydning og etymologi, kilde for sitater i teksten, talemåter, og korrespondanse knyttet til skriveprosessen, er lagt til kulturhistoriske emner, referanser til annen relevant litteratur og slike historiske hendelser som lå forut for tilblivelsen av verket.

Henrik Ibsens skrifter har like fra starten av hatt nært samarbeid med prosjektet Søren Kierkegaards samlede verker, og har kunnet høste erfaringer derfra. Ifølge direktør ved Søren Kierkegaard Forskningscenteret, Niels Jørgen Cappelørn, fremstår derfor utgivelsen av HIS som et mer moderne prosjekt enn det danske, som i tråd med rådende satsing i forlagsverdenen hadde basert seg på CD-ROM som elektronisk publiseringsform, som de senere har forlatt.[4]

HIS valgte i stedet helt fra planlegging og prosjektstart å få opprettet et elektronisk arkiv av taggede tekster som skulle kunne danne basis for en hybrid-publisering, som gikk ut på at en ut fra samme base samtidig kunne generere både bok og elektronisk utgave.

Både gjennom utdanning av edisjonsfiloger og gjennom de premisser som er lagt for utgivelsen er det nedlagt et betydelig nybrottsarbeid med Henrik Ibsens skrifter. I brevbindene har dessuten Narve Fulsås hatt «et fokus på kildekritikk og empiri som savner sidestykke i norsk litteraturforskning.»[5] Det økonomiske ansvaret har ligget hos Universitetet i Oslo, og så vel papirutgave som digital publisering, tilleggsbevilgninger, og nødvendigheten av kollasjonerte tekster, har vært debattert gjennom avisoppslag i Dagens Næringsliv og i Aftenposten, samt i tidsskriftartikler.[6]. Gjennom et hasardiøst utfall mot internettutgaven tilbød informatikeren Håkon Wium Lie seg gratis å utføre jobben med digitaliseringen av Ibsens skrifter.[7][8] Prosjektets leder, professor Vigdis Ystad, forklarte Wium Lie under et møte om HIS i Polyteknisk forening at fakultetet ikke ga tillatelse for andre til å publisere noe som helst på nett. Fakultetet ønsket heller ikke å gi anledning til å publisere delresultater av de pågående arbeidene før selve fagprosjektet var avsluttet (ved utgangen av 2010). Dessuten ble det elektroniske hovedprosjektet utarbeidet i XML-format, mens trykkfilene var i PDF-format, slik at det ikke var noen rent mekanisk håndmanøver å fullføre arbeidet med å publisere filene.»[9] I 1998, da HIS startet arbeidet, hadde norske forlag brukt masse penger på å utvikle CD-ROM som alternativ til bøker. Disse viste seg både å ha svært begrenset lagringskapasitet og hengte seg lett opp. Likevel ble det ti år senere kritisert at en primært hadde satset på publisering av papirutgaven, istedenfor å konsentrere seg om å lansere en elektronisk utgave av kildefilene.[10] Den samlede tekstmengden i prosjektets arkiv utgjør ifølge Vigdis Ystad ca. 200 000 sider.[3]

Publiseringen av Henrik Ibsens skrifter[rediger | rediger kilde]

Selv om papirversjonen oppnådde beskjedne salg,[11], ble utgaven også publisert som gratis nettutgave. Datafilene er tagget med tekstkodingsstandarden TEI. Den første elektroniske utgaven, HIS-e, ble publisert fra universitetets nettsider i 2011, da kun en del av prosjekt-tekstene ble ettersom universitetet ikke kunne prioritere nødvendige ressurser til straks å få fullført arbeidet. Først i 2014 kom alle Ibsens tekster på nettet. Fra kommentarbindene er kun lenker til fotnoter over nomina og enkelte oppslagsord inkludert.

Den elektroniske utgaven av Henrik Ibsens skrifter ble utarbeidet i samarbeid med Eining for digital dokumentasjon (EDD).[12] Faksimiler av originaltekstene ble tilgjengeliggjort sammen med presentasjonsformaterte filer inkludert PDF. Det samme gjaldt leseversjoner av ebook-filer.

Ibsen ad notam[rediger | rediger kilde]

Som sideprosjekt til hovedverket Henrik Ibsens skrifter ble det også utgitt en serie ekstrabøker. Den første var spesialutgaven av Catilina i sin originale form, førsteutgaveteksten fra 1850. Denne ble redigert av Jon Gunnar Jørgensen til verkets 150-årsjubileum i år 2000. Dernest fulgte serien Ibsen ad notam med i alt sju utgivelser:

  • Langballe, Anne M. Hasund 2004: Bibliografisk standard. Ibsen ad notam 1. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203187353
  • Smidt, Kristian 2004: Silent Creditors. Henrik Ibsen’s debt to English literature. Ibsen ad notam 2. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203187360
  • Kraggerud, Egil 2005: Catilina og Ibsen. Ibsen ad notam 3. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203189739
  • Grinde, Nils 2006: F.G. Schediwy. Musikk til Ibsens drama Gildet paa Solhoug (1856). Ibsen ad notam 4. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203191459
  • Grinde, Nils 2008: F.G. Schediwy. Musikk til Ibsens drama Olaf Liljekrans (1857). Ibsen ad notam 5. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203193217
  • Fafner, Jørgen 2007: Henrik Ibsens versdramatik. Ibsen ad notam 6. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203192494
  • Grinde, Nils 2008: Ibsen og Musikken. Musikken i Henrik Ibsens liv og verker. Ibsen ad notam 7. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203194078

I tillegg ble ytterligere to bind med musikk til Ibsens drama utgitt av Musikk-Husets Forlag i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter:

  • Grinde, Nils 2009: Ole Olsen. Musikk til Ibsens drama Brand (1865). Oslo: Musikk-Huset. M-H 3393. ISBN 9788291379135. ISMN 9790261020541
  • Grinde, Nils 2010: Emma Dahl. Musikk til Ibsens drama Kongs-Emnerne (1863). Oslo: Musikk-Huset. M-H 3433. ISBN 9788291379234. ISMN 9790261020947

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Prosjektkostnadene fordeler seg til ca. 70 mill. for det faglige arbeidet, mens ca. 30 mill. har gått med til publiseringen.[13] Forskningsrådet innvilget søknaden for igangsetting av Henrik Ibsens Skrifter i 1997. I 2002 ble det søkt om ytterligere midler fra Kirke- og kulturdepartementet. Prosjektet har også mottatt støtte fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU og fra Nasjonalbiblioteket.[14] I form av forskerinnsats er det også mottatt støtte fra Universitetet i Bergen og fra Den norske kirke.

Utkomne bind av utgaven[rediger | rediger kilde]

  • Henrik Ibsens Skrifter 1. Catilina (1850), Catilina (1875), Kjæmpehøien (1850), Kjæmpehøien (1854), Norma. Sancthansnatten. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2005. ISBN 978-82-03-18955-5
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 1. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2005. ISBN 82-03-18956-3
  • Henrik Ibsens Skrifter 2. Gildet paa Solhoug (1856), Gildet på Solhaug (1883), Rypen i Justedal, Olaf Liljekrans (1857), Olaf Liljekrans (1902), Fjeldfuglen, Olaf Liljekrans (1877/78). Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2006. ISBN 82-03-18957-1
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 2. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2006. ISBN 82-03-18960-1
  • Henrik Ibsens Skrifter 3. Fru Inger til Østeraad (1857), Fru Inger til Østeråt (1874), Hærmændene paa Helgeland (1858), Hærmændene på Helgeland (1893). Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2006. ISBN 82-03-19001-4
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 3. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2006. ISBN 82-03-18962-8
  • Henrik Ibsens Skrifter 4. Svanhild, Kjærlighedens Komedie, Kongs-Emnerne, Hærmændene på Helgeland (1893). Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 82-03-18963-6
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 4. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18987-6
  • Henrik Ibsens Skrifter 5. Episke Brand, Brand, Peer Gynt. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 82-03-18988-1
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 5. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 82-03-18990-3
  • Henrik Ibsens Skrifter 6. De Unges Forbund, Kejser og Galilæer. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18991-3
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 6. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18993-7
  • Henrik Ibsens Skrifter 7. Samfundets støtter, Et dukkehjem, Gengangere, En folkefiende. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18994-4
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 7. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18995-1
  • Henrik Ibsens Skrifter 8. Vildanden, Hvide heste, Rosmersholm, Fruen fra havet. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2009. ISBN 978-82-03-18996-8
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 8. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2009. ISBN 978-82-03-18997-5
  • Henrik Ibsens Skrifter 9. Hedda Gabler, Bygmester Solness, Lille Eyolf. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2009. ISBN 978-82-03-18998-2
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 9. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2009. ISBN 978-82-03-18999-9
  • Henrik Ibsens Skrifter 10. John Gabriel Borkman, Når vi døde vågner. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-18939-5
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 10. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-18940-1
  • Henrik Ibsens Skrifter 11. Dikt. (Enkeltdikt 1844-50, Blandede Digtninger, Enkeltdikt 1850-71, Digte, Enkeltdikt 1871-1906.) Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2009. ISBN 978-82-03-18941-8
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledning og kommentarer 11. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2009. ISBN 978-82-03-18943-2
  • Henrik Ibsens Skrifter 12. Brev 1844-71. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2005. ISBN 82-03-18945-8
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 12. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2005. ISBN 82-03-18946-6
  • Henrik Ibsens Skrifter 13. Brev 1871-79. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18947-0
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 13. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18948-7
  • Henrik Ibsens Skrifter 14. Brev 1880-89. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18949-4
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 14. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-19013-1
  • Henrik Ibsens Skrifter 15. Brev 1890-1905. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-18951-7
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 15. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-18952-4
  • Henrik Ibsens Skrifter 16. Sakprosa. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-18953-1
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledning og kommentarer 16. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-19826-7
  • Henrik Ibsens Skrifter 17. Utgavens retningslinjer. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2010. ISBN 978-82-03-19936-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Om Henrik Ibsens skrifter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ HIS avløser den såkalte Hundreårsutgaven eller Henrik Ibsens samlede verker. Hundreårsutgave. Ved Francis Bull, Halvdan Koht og Didrik Arup Seip, en 21 binds utgave som utkom i årene 1928 til 1957.
  2. ^ En vitenskapelig tekstutgivelse er basert på ederte tekster, som blant annet rommer sammenstilte tekstkilder, kvalifiserte vurderinger, og gitte tilfeller å gjøre rede for et enkelte leksemets oppslagsform.
  3. ^ a b utdanningsnytt.no Kommentarutgaven av Ibsens verker fullført. Arkivert 20 mai 2011 hos Wayback Machine. Hele prosjektet ble gjennomført i løpet av bare 12 år, men artikkelens påstand om at så mye som 90 medarbeidere har vært sysselsatt i arbeidet gir et uriktig inntrykk. I så fall har en regnet inn både studentassistenter og alle personer som i korte perioder har vært knyttet til prosjektet før de ble erstattet av andre. 13.05.2011
  4. ^ Kierkegaard-prosjektet fikk dermed aldri tagget tekstene i sitt tekstarkiv for publisering i en nettversjon, og har i ettertid vanskelig for å kunne gå tilbake og foreta den omfattende tagging som er nødvendig for å kunne publisere med de samme søkefunksjonene som HIS-e har.
  5. ^ Dingstad 2010, s. 314
  6. ^ Dingstad 2010
  7. ^ Håkon Wium Lie (23. september 2010). «Holder Ibsen som gissel». Aftenposten. Besøkt 18. september 2011. 
  8. ^ Håkon Wium Lie (26. mai 2006). «Ibsen som gissel». Bladet Forskning (3-06 utg.). (Norges forskningsråd). Besøkt 18. september 2011. 
  9. ^ Vigdis Ystad (30. november 2006). «Ibsen over Internett». Bladet Forskning (5-06 utg.). (Norges forskningsråd). Arkivert fra originalen 2007-09-08. Besøkt 18. september 2011. 
  10. ^ Dingstad 2010, s. 311
  11. ^ Bok og bibliotek Bibliotekene svikter Ibsen 17.09.2010
  12. ^ Elektronisk utgave
  13. ^ Joacim Lund «– Har ikke tatt av». Aftenposten. 9.12.2008
  14. ^ Dingstad 2010, s. 305

Se også[rediger | rediger kilde]