Hans Christian Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Christian Olsen
Født11. oktober 1845[1]Rediger på Wikidata
Østre AkerRediger på Wikidata
Død12. februar 1909[1]Rediger på Wikidata (63 år)
KristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse GrafikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hans Christian Olsen (født 11. oktober 1845 på gården Stenshoug i Østre Aker, død 12. februar 1909 i Kristiania) med foreldrene smed Ole Olsen Steenseie og Berthe Andersdatter Nordby, regnes gjerne som Norges dyktigste xylograf.

Portrett av den oppdagelseseisende Carl Bock. Xylografi ved Hans Christian Olsen.

Læreår[rediger | rediger kilde]

Faren ønsket at Hans Christian skulle bli smed som ham selv, men moren støttet guttens tanker om å bli xylograf. Bare 16 år gammel kom han i lære hos xylograf Andreas Ludvig Søborg (1830-1906) på Grorud. Senere ble han elev av tyskeren Henrich Uhlrich (f. 1846), som redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) hadde fått hit for å skjære bilder for Norsk Folkeblad. Han ble også selv leverandør av xylografier til Bjørnsons ukeblad.

I 1868 ble Hans Christian Olsen under billedhugger Julius Middelthun ved Den kongelige tegneskole i Christiania, og var elev der til i 1870. I 1871 reiste han til København for lære av Johan Frederik Rosenstand (1820–1887).

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Sammen med Anthon Olsen startet han xylografiverkstedet Brødrene Olsen. De leverte en masse tresnitt til Ny illustreret Tidende, Skilling-Magazin, Menneskevennen og i en rekke andre norske ukeblader og bøker. Han var dessuten en av svært få norske xylografer som fikk skjære bilder til Peter Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879). Et annet praktverk han skar bilder for var Frederik Christian Schübelers Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige I-III, (1886-1889).

Den norske filosofen Marcus Jacob Monrad avbildet av xylografi ved H.C. Olsen. Verdens Gang Nr. 139. 25. november 1882.

Med håndverkernes reisestipendium kom Olsen til verdensutstillingen i Paris, og tilegnet seg flere reproduksjonsmåter som galvanoplastikk og arbeidet for L’Illustration

I 1888 reiste Olsen til London på oppfordring fra journalist Brekstad, og fikk ansettelse i prestisjetunge publikasjoner som British Workmen, Black & White og The Grafic. Med dårligere arbeidsvilkår vendte han hjem til Norge i 1892 som gårdbruker Hobøl, før han opprettet en moderne reproduksjonsanstalt i Christiania. Da Sigurd Ibsen startet bladet Ringeren var Hans Christian Olsen blant den som fikk i oppdrag å skjære illustrasjonene til dette. Erik Werenskiold og tekstredaktør Nordahl Rolfsen fikk ordnet det slik at Hans Christian Olsen ble hentet inn for å ha ansvaret for reproduksjon av bildene til den storslåtte jubileumsboka Norge i det nittende aarhundrede (1900).

Omkring 1900 var kjemigrafi og sinketsinger i ferd med å utkonkurrere xylografiet. Siste skanse var de flotte forsidene til ukebladene i stort folioformat. Hans Christian Olsen flyttet nå til København hvor han ble mester for forsideportrettene til både de danske, svenske og norske utgavene av Allers Familie-Journal. Hans forsider var ansett for å være de flotteste og mest kunstferdige i hele Norden.

Han var også en dyktig komponist, musiker, amatørfotograf og skytter, som skaffet en masse premier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 53be872b-75fd-46e4-8400-995f7648db75, besøkt 9. oktober 2017

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]