Fransk-flamsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fransk-flamsk (Frans-vlaams)
Talt i: den franske regionen Nord-Pas-de-Calais,
nærmere bestemt i det franske vesthjørnet
Beregnet antall brukere (morsmål): Frankrike - 20 000 (hovedsakelig eldre)
Klassifisering:
Indoeuropeisk

 Germansk
  Vest-germansk
   Nederlandsk
    Vestflamsk
     Fransk-flamsk

Området der vestflamsk brukes
Offisiell status
Frankrike halvoffisielt
Språkkoder
ISO 639-3: vls

Fransk-flamsk er en vestflamsk dialekt som snakkes i et område i nord-Frankrike, nærmere bestemt i regionen Nord-Pas-de-Calais. Området kalles det franske vesthjørnet, men er også kjent som de Westhoek eller Fransk-flandern. Det strekker seg fra den belgisk-flamske grensen vestover til Hazebroek (Hazebrouck) og med en bue passerer dets grense langs sør- og østkanten av Dunkerque (Duinkerken).

De franske Nederlandene[rediger | rediger kilde]

Sammen med et annet nordfransk område som grenser mot det vallonsk-belgiske området Henegouwen (la Flandre gallicante medregnet fransk Hainaut) kalles det franske vesthjørnet nå regelmessig Flandre av franskmennene. I dette begrepet inkluderes også byen Lille, som fra gammelt av har vært helt franskspråklig, som en regional «flamsk» metropol. I motsetning til i tidligere tider bringes områdets flamske karaktertrekk nå mer frem i lyset, mens det flamske språket ironisk nok holder på å dø ut.

Denne noe romsligere definisjonen av fransk-Flandern (departementet du Nord med Dunkerque og Rijsel) og Artesië, regionen mellom Calais og Atrecht i dagens departement Pas-de-Calais, hørte historiske sett til Nederlandene og kalles også de franske Nederlandene. Naboregionen Picardie, med hovedsetet Amiens tilhørte også Nederlandene i en kort periode, men regnes ikke lengre som en del av de franske Nederlandene.

Ordliste[rediger | rediger kilde]

Fransk-flamsk Nederlandsk Norsk
een liitje een beetje litt(egrann)
een kokkemaere een nachtmerrie
(Pikardisk: cauquemar; fr.: cauchemar)
et mareritt
een kliinkebelle een belletje en liten bjelle
de leuriinge van den avond avondschemering skumring
kamermiine kamille kamille
tullepooize tulp tulipan
kaffiemuzel stoffen koffiefilterzak kaffefilter av stoff
verspriinkelen nieuwe laddersporten aanbrengen montere nye trinn i en stige
kanneboetaaie fles van een liter literflaske
piepebontje lieveheersbeestje marihøne
een poelkot een kippenhok et hønsehus
sjoers schouders skuldre
verkeien keihard worden bli hard som sten
voorste plekke (mooiste) voorkamer van een huis finstue

Historiske språkgrenser[rediger | rediger kilde]

Historisk regresjon av flamsk i sørvest

I hele dette området, og dermed også langt forbi Calais (opprinnelig Kales) har flamsk blitt brukt i større eller mindre grad. Dette er også synlig i et stedsnavn som Wissant, der det opprinnelige flamske navnet Witsant kan gjenkjennes. De opprinnelige flamske trekkene har stort sett forsvunnet fra dagligspråket, og fransk-flamsk er nå den eneste autentiske varianten av vestflamsk som finnes i arrondissementet Dunkerque i departementet Nord. Dialekten brukes nå av få fransk-flamlendere, like før den annen verdenskrig ble området der dialekten var i bruk undersøkt og målt opp av Willem Pée. Han fastla dette slik at det kunne brukes i Reeks Nederlandse Dialect-Atlassen (bokserien nederlandske dialekt-atlas).

På kartet til høyre er dialektgrensen slik den var i 1937 angitt med en rød linje. Innenfor denne linjen faller rundt nitti landsbyer og grender i grenseområdet mellom Frankrike og Belgia (Flandern). Disse ligger i området mellom Dunkerque, Saint-Omer (Sint-Omaars) og Bailleul (Belle). Fransk-flamsk er en meget rik flamsk dialekt som fremdeles lever i en del av Flandern, en stor del av den opprinnelig helt flamske Westhoek, som på slutten av det 17. århundre ble erobret og lagt under fransk herredømme. At dialekten har overlevd så lenge kan sees som et lite under, men antallet morsmålsbrukere går nå sterkt tilbake.

Tilbakegang[rediger | rediger kilde]

I den tidlige middelalderenspråkgrensen mellom germansk og romansk mye lengre sør, slik som den blå linjen på kartet over viser. Grensen var trukket fra munningen av elven Canche til litt ovenfor Lille. Dette området tilsvarer omtrent dagens departement Pas-de-Calais. I løpet av århundrene etter dette har det nederlandske språket tapt grunn til fordel for en regional variant av det romanske språket, pikardisk. Det som fremdeles finnes av den fransk-flamske dialekten viser at den har blitt sterkt påvirket av pikardisk, og fra begynnelsen av det 20. århundre er det det franske standardspråket som har påvirket fransk-flamsk mest.

På kartene under vises denne prosessen tydelig. I yttergrensene kom de første områdene der utelukkende fransk ble brukt, takket være at landsbygden ble knyttet opp mot havneanleggene ved Dunkerque i nordvest, og via jernbanelinjen i sørøst ved den lille industribyen Armentiers. Via disse to økonomiske polene vinner to-språkligheten terreng, og fokus blir langsomt forskjøvet fra flamsk til fransk. Slik har det seg at man i 1972 fant at det ikke var flere rent flamskspråklige områder igjen. Der flamsk var morsmål, var også fransk tydelig tilstedeværende.[1]

Språkfordeling i det franske vesthjørnet i 1874 og 1972

Ordbok[rediger | rediger kilde]

Alle de flamske dialektene står under press fra standardspråket, de taper sitt særpreg og sin rikdom når de normaliseres. Dette har også skjedd med fransk-flamsk der det er sterke innslag av fransk. Takket være at dialekten har vært isolert i forhold til nabodialektene, har fransk-flamsk et ordforråd som de fleste andre dialektene gjennom århundrene har tapt. I løpet av de siste tiårene av det 21. århundre har antallet yngre brukere avtatt sterkt, og ordforrådet blir dermed ikke overført fra gammel til ung slik det tidligere ble. Dette er en trussel mot den fransk-flamske dialektens eksistens.

Cyril Moeyaert har i årevis arbeidet for at fransk-flamlendernes kulturelle språkarv ikke skulle forsvinne, men bli bevart. I løpet av femti år har han lyttet og skrevet ned, på denne måten har han samlet fransk-flamske ord og uttrykk. Det tok lang tid før Moeyaerts notater ble systematisert og samlet, men i 2005 ble den 340 sider store ordboken Woordenboek van het Frans-Vlaams /Dictionnaire du Flamand de France endelig utgitt. Redaktører var Dick Wortel fra Instituut voor Nederlandse Lexicologie i Leiden, Frans Debrabandere, Hugo Ryckeboer og Eric Duvoskeldt. Denne samlingen er uvurderlig for nederlandsk språkvitenskap og den nederlandske kulturarven.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]