Framstredet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Stredet utgjør den eneste dype forbindelsen mellom Polhavet og verdenshavene.

Framstredet er havstrekningen mellom Grønland og Svalbard, beliggende mellom 77°N og 81°N og sentrert omkring nullmeridianen. Grønlandshavet og Norskehavet ligger sør for Framstredet, mens Polhavet ligger mot nord. Framstredet er viktig som den eneste dyphavsforbindelsen mellom Polhavet og de øvrige verdenshavene.[1] Oseanografisk er stredet dominert av Vestspitsbergenstrømmen lengst i øst og Østre Grønlandstrømmen i vest.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Framstredet er verdens nordligste havområde med isfrie forhold gjennom hele året.[2] Bredden er omkring 450 km. På hver side er det en kontinentalsokkel, slik at den dype delen er 300 km bred. Havstrekningen over den grønlandske sokkelen er isdekket det meste av året.

Terskelen mellom Polhavet og Framstredet er 2545 m dyp. Den nordligste delen av den midtatlantiske ryggen strekker seg nord-sør gjennom stredet, og er forbundet med Nansen-Gakkelryggen under Polhavet. En riftdal, forårsaket av havbunnsspredning, løper langs med og parallelt med den midtatlantiske ryggen. Dypeste punkt er 5607 m.[3] Yermakplatået, med midlere dyp 650 m, ligger nordvest for Spitsbergen.

Historisk var Framstredet leveplass for store bestander av grønlandshval. Omkring midten av 1700-tallet var bestanden nesten utryddet etter omfattende hvalfangst; jfr. historien om Smeerenburg.[4]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet ble tatt i bruk i oseanografisk litteratur på 1970-tallet.[5] Framstredet er oppkalt etter det norske skipet «Fram». I Fridtjof Nansens ekspedisjon fra 1893, ble skipet satt i drift over Polhavet før det kom ut igjen gjennom det som nå er kjent som Framstredet. Navnet kan ha vært først brukt i sovjetisk vitenskapelig litteratur.[6]

Oseanografi[rediger | rediger kilde]

Framstredet er den eneste dyphavsforbindelsen mellom verdenshavene og Polhavet.[7] De andre forbindelsene er øst for Svalbard, Beringstredet og mindre passasjer mellom Det kanadiske polararkipelet. Bare Framstredet har tilstrekkelig dybde til utveksling av dyphav. Utvkslingen går i begge retningene, med karakteristiske vannmasser.[8] Polhavets dypvann strømmer ut på den vestre siden. På den østre siden strømmer kaldt vann fra Norskehavet inn i Polhavet under Vestspitsbergenstrømmen. Senere år har disse vannmassene vist tegn til endret forløp.

Havstrømmer[rediger | rediger kilde]

Hovedstrømmene i Framstredet. Vestspitsbergenstrømmen (i rødt) fører tempererte og salte vannmasser nordover. Østre Grønlandstrømmen (i blått) går sørover med ferskvann (både i væskefase og som sjøis) ut av Polhavet.

Varmt, saltholdig vann strømmer nordover fra Atlanterhavet ved Vestspitsbergenstrømmen øst i stredet. Vestspitsbergenstrømmen er den nordligste forgreningen av den nordatlantiske strømmen. Den dypereliggende strømmen har en sterk sesongvariasjon med lavest volumtransport om vinteren. Hastigheten er derimot størst om vinteren, så netto varmetransport er høyest om vinteren.

Østre Grønlandstrømmen går sørover over sokkelen på vestsiden av stredet. Strømmen er relativt kald og har lavere saltinnhold. Strømmen fører med seg om lag 90% av all sjøis som eksxportes fra Arktis.[9] Sjøis er i hovedsak å betrakte som ferskvann, med 4 promille saltholdighet mot sjøvannets 35 promille.

Overvåking[rediger | rediger kilde]

Alfred-Wegener-Institut für Polar- und Meeresforschung (AWI) og Norsk polarinstitutt (NPI) har over lang tid foretatt målinger i Framstredet av volum- og energi-budsjetter. Observasjonene tjener også til å utlede Polhavets utviklingen som sluk for terrestrisk karbon.[10] Observasjonsplattformen består av en linje med 16 bøyer på tvers av Framstredet. Bøyelinjen har blitt holdt vedlike siden 1997, med en avstand av 25 km mellom hver bøye. I opptil fem dybder måler de oppankrede bøyene vannhastighet, temperatur, og salinitet i vannsøylen.

Klimakonsekvenser[rediger | rediger kilde]

Modellberegninger angir at 60 til 70% av variasjonen i strømmen av sjøis gjennom Framstredet er korrelert med et 6–7 års svingemøster kalt Nordatlantisk oscillasjon.[11] Mengden av sjøis som passerer Framstredet varierer fra år til år og virker inn på det globale klimaet gjennom virkningen på termohalin sirkulasjon. Oppvarmingen av områdene ved Framstedet har bidratt til å forsterke isavsmeltingen i Polhavet, og utgjør en forsterket tilbakeføringsmekanisme for overføring av varme til Polhavet.[12]

Over det siste hundreåret har Havoverflatetemperaturen i Framstredet økt med gjennomsnittlig 1,9 °C, og er 1,4 °C varmere enn i den varme perioden i middelalderen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klenke, Martin; Werner Schenke, Hans (2002). «A new bathymetric model for the central Fram Strait». Marine geophysical researches. 23 (4): 367–378. doi:10.1023/A:1025764206736. 
  2. ^ Haugan, Peter M. (1999). «Structure and heat content of the West Spitsbergen Current». Polar Research. 18 (2): 183–188. Bibcode:1999PolRe..18..183H. doi:10.1111/j.1751-8369.1999.tb00291.x. 
  3. ^ Thiede, J.; Pfirman, S.; Schenke, H.-W.; Reil, W. (1990). «Bathymetry of Molloy Deep: Fram Strait between Svalbard and Greenland». Marine Geophysical Researches. 12 (3): 197–214. doi:10.1007/BF02266713. 
  4. ^ Stafford, KM; Moore, SE; Berchok, CL; Wiig, Ø; m.fl. (2012). «Spitsbergen's endangered bowhead whales sing through the polar night». Endang Species Res. 18: 95–103. doi:10.3354/esr00444. 
  5. ^ Aagard, K.; Darnall, C.; Greisman, P. (1973). «Year-long current measurements in the Greenland-Spitsbergen passage». Deep-Sea Research. 20 (8): 743–746. doi:10.1016/0011-7471(73)90090-9. 
  6. ^ Dunbar, M. (1973). «Ice regimes and ice transport in Nares Strait». Arctic. 26: 282–291. doi:10.14430/arctic2927. 
  7. ^ von Appen, W.-J.; Schauer, U.; Somavilla, R.; Bauerfeind, E.; Beszczynska-Möller, A. (2015). «Exchange of warming deep waters across Fram Strait». Deep-Sea Research Part I. 103: 86–100. doi:10.1016/j.dsr.2015.06.003. 
  8. ^ Langehaug, H. R.; Falk, E. (2012). «Changes in the properties and distribution of the intermediate and deep waters in the Fram Strait». Prog. Oceanogr. 96: 57–76. doi:10.1016/j.pocean.2011.10.002. 
  9. ^ Woodgate 1999, Rudels 1999, cited in Gyorry 1999: The East Greenland Current
  10. ^ «Fram Strait: an integrated signal of changes in the Arctic Ocean». Norwegian Polar Institute. Besøkt 26. september 2012. 
  11. ^ Top Story - Atmospheric wave linked to sea ice flow near Greenland, study finds - August 28, 2002 Arkivert 27. juli 2009 hos Wayback Machine.. Gsfc.nasa.gov (2002-08-28). Retrieved on 2010-08-31.
  12. ^ «Warming North Atlantic Water Tied to Heating Arctic». ScienceDaily. 28. januar 2011. Besøkt 31. januar 2011. 

Koordinater: 78°0′N 0°0′V