Nordishavet
| Nordishavet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Verdenshav | ||
| Areal | 15 558 000 km²[1] | ||
| Dybde | 5 567 m (maks)[1] 1 205 m (snitt)[1] | ||
| Volum | 18 750 000 km³ [1] | ||
| Salinitet | 30–34 ‰ [2] | ||
| Del av | Atlanterhavet, Verdenshavet | ||
| Posisjon | |||
 Nordishavets avgrensning iflg. Den internasjonale hydrografiske organisasjon. | |||
 Nordishavet 82°N 12°Ø | |||
Nordishavet, eller Polhavet, er det minste av jordens fem verdenshav, og omfatter de arktiske områdene. Følgende land har kyst mot Nordishavet: Norge, Russland, USA, Canada, Grønland og Island. Iblant regnes Grønlandshavet, som ligger mellom Grønland, Jan Mayen og Svalbard, samt Norskehavet, til Nordishavet, men de kan også regnes til Atlanterhavet.
Nordishavet dekker et areal på ca. 15,5 millioner km², har et gjennomsnittlig dyp på 1 205 m og rommer en vannmengde på 18,75 millioner km³.[1] I visse sammenhenger kan en se Nordishavet, Barentshavet, Karahavet og Norskehavet omtalt som et sammenhengende arktisk hav.
Randhav og større bukter[rediger | rediger kilde]
- Barentshavet
- Karahavet
- Laptevhavet
- Østsibirhavet
- Tsjuktsjerhavet
- Beauforthavet
- Nordvestpassasjene
- Lincolnsjøen
- Framstredet
- Grønlandshavet
Geologi og bunnforhold[rediger | rediger kilde]
Den eurasiske kontinentalplaten fortsetter utenfor kysten av Russland som en bred kontinentalsokkel som omfatter Barentshavet, Karahavet og de østlige delene av Nordishavet, dvs. Laptevhavet, Østsibirhavet og Tsjuktsjerhavet. Her er Nordishavet et grunt sokkelhav med en dybde på under 200 m. Nord for Sibir har sokkelen en bredde på 600-800 km, mens den i de vestlige delene av havet er mye smalere.
Selve polarbassenget har over store områder dyp på over 3 000 m, men er oppdelt ved tre parallelt gående rygger. Den midtarktiske ryggen strekker seg fra nordøstpynten av Grønland mot Nysibirøyene. Den mektige Lomonosovryggen strekker seg fra nord for Grønland til Nysibirøyene. Nordvest for Ellesmereøya går Alfaryggen ut i polbassenget og fortsetter i Mendelejevfjellene, som slynger seg i retning av sokkelen utenfor Øst-Sibir-havet.
Mellom Den midtarktiske ryggen og sokkelen utenfor Barentshavet og Karahavet ligger Frambassenget, som er 4 665 m på det dypeste. Mellom Den midtarktiske ryggen og Lomonosovryggen ligger Det eurasiske bassenget. Makarovbassenget er dyphavet mellom Lomonosovryggen og Alfaryggen/Mendelejevfjellene, og Kanadabassenget er det store dyphavsbekkenet mellom Alfaryggen og Alaska.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Volumes of the World's Oceans from ETOPO1 ngdc.noaa.gov
- ^ Salinity and Brine National Snow & Ice Data Center
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Arctic Ocean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart over havbunnen
- Mot et isfritt Arktis? Cicerone nr. 2/2000
- Hvem skal eie Nordpolen? – nyhetsoppslag i Aftenposten
- (en) Isutbredelsen, daglig oppdatert Arkivert 30. oktober 2009 hos Wayback Machine.
- Kart som viser Arktika-kontinentet med Laurentia, Siberia (Angaraland) og Baltica for 2 mrd år siden - Russian Journal of Earth Sciences (WDCB).
 | ||
