Fjellmåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fjellmåler
Fjellmåler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Glacies coracina
Esper, 1805
Psodos coracina
Norsk(e) navn: Fjellmåler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Egentlige målere
Slekt: Glacies
Habitat: høyfjell og tundra
Utbredelse: - i Norge i fjellet, lengst i nord også ved kysten
- i Europa

Fjellmåler (Glacies coracina) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftige, grå arten er en av de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet, den kan være ganske vanlig opp til ca. 1700 moh i Sør-Norge. Lengst i nord finnes den også ved kysten.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En ganske liten (vingespenn 21 – 24 mm), middels kraftig, grå måler. Den ligner ikke på andre norske målere, men kan forveksles med mott (Pyralidae) av slekten Eurrhypis, som den også ofte flyr sammen med. Antennene er trådformede. Kroppen er svart og kledt med lange, utstående hår. Forvingen er askegrå, med et bredt, trapesformet, litt mørkere tverrbånd i midten, dette tverrbåndet har en oval, svart flekk. Utenfor det brede tverrbåndet er det to smale, hvite tverrstriper skilt av en litt bredere, gråbrun stripe. Noen ganger er mønsteret ganske utvisket og utydelig. Bakvingen er grå. Larven er naken, kort og tykk, purpuraktig brun med en lysere sidestripe.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Fjellmåleren er en av de sommerfuglene som går høyest i fjellet, og den forekommer i alle fall opp til 1700 moh. i Jotunheimen. Den finnes nesten utelukkende over tregrensen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni – juli, men flygeaktiviteten blir ofte begrenset av kaldt vær og vind. Den mørke fargen og den tette hårkledningen gjør at arten lett tar opp varme ved å sole seg.

Larvene lever på dvergbjørk (Betula nana) og krekling (Empetrum spp.).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge er fjellmåleren vanlig i de sentrale fjellstrøkene i Sør-Norge. Lenger nordover går den lenger ned i lavlandet og i Finnmark kan den finnes helt ut til kysten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]