Fernando Natalio Chomalí Garib

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernando Natalio Chomalí Garib
FødtFernando Natalio Chomalí Garib
10. mars 1957[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Santiago
BeskjeftigelseKatolsk prest (1991–), katolsk biskop (2006–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedPontificia Universidad Católica de Chile
Instituto Nacional General José Miguel Carrera
NasjonalitetChile

Fernando Natalio Chomalí Garib (født 10. mars 1957 i Santiago de Chile) er en chilensk katolsk som er erkebiskop av Santiago de Chile.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fernando Chomalí Garib er av palestinsk familiebakgrunn; faren er Juan Chomali, og moren Vitalia Garib. familien stammer fra Bait Sahur - dette stedet det regnes for å ha vært hyrdemarken der englene forkynte Jesu fødsel for gjeterne. Han har fire brødre.

Biskop William Hanna Shomali, patriarkalvikaren for Det latinske patriarkat av Jerusalem for Jordan, er hans fetter.

Han gikk på to anerkjente skoler i hjembyen, Alianza Francesa og Instituto Nacional. Han studerte ingeniørfag ved Pontificia Universidad Católica de Chile (PUC). Etter eksamen i 1981 og etter å ha arbeidet som ingeniør i tre år, begynte han å studere filosofi og teologi i 1984.

Prest[rediger | rediger kilde]

Erkebiskopen av Santiago de Chile, Carlos Oviedo Cavada O.de M., presteviet Fernando Chomalí til prest dem 6. april 1991. Teologiske og filosofiske doktorgradsstudier fulgte: Chomalí tok lisensiat i moralteologi ved det pavelige akademi Alfonsiana i Roma, mastergrad i bioetikk ved Lateranuniversitetet fikk doktorgrad for en avhandling ved Det pavelige gregorianske universitet med tittel La misericordia de Dios. Fra 1995 var han professor i teologisk antropologi ved PUC, og siden 1997 professor i moralteologi der.

Hjelpebiskop i Santiago de Chile[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til titulærbiskop av Noba den 6. april 2006 og gjorde ham til hjelpebiskop i Santiago de Chile. Den apostoliske nuntius i Chile, Aldo Cavalli, bispeviet ham den 3. juni samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopene i Santiago de Chile Ricardo Ezzati Andrelo S.D.B. og Cristián Contreras Villarroel.

Erkebiskop av Concepción[rediger | rediger kilde]

20. april 2011 ble han utnevnt til erkebiskop av Concepción og innsatt den 28. mai samme år i dette embede.

Den 7. mars 2014 utnevnte pave Frans ham til dessuten å fungere som apostolisk administrator av bispedømmet Osorno fordi det var vakant etter at dets biskop René Osvaldo Rebolledo Salinas var blit gjort til erkebiskop av La Serena.

Den 13. juni 2017 ble han bekreftet av pave Frans som medlem av Det pavelige akademi for livet.

I bispekonferansen i Chile er han medlem av forskjellige kommisjoner: Den nasjonale bioetikkkommisjon, den nasjonale kommisjon for selvfinansiering av kirken. og frm nasjonal kommisjon for gjenoppbygging av kirkene. Han ledet også kommisjonen for troslæren.

Han er forfatter av bøker og en rekke artikler, med særlig referanse til bioetikk og forretningsetikk.

28. juli 2021 ble han utnevnt til visepresident for bispekonferansen i Chile.[2]

19. desember 2021, i anledning valget av Gabriel Boric som ny president i Chile, håpet han at den nye presidenten ville verdsette «familien som stedet der folk lærer å vokse» og at han ville handle besluttsomt til fordel for de mest sårbare og svake i samfunnet; han oppfordret også den nye presidenten til å fremme sysselsetting, «fordi det er en privilegert vei for å overvinne fattigdommen som rammer mange chilenere».[12]

Erkebiskop av Santiago de Chile[rediger | rediger kilde]

Den 25. oktober 2023 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Santiago de Chile..[3]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.iglesia.cl/cech_comite_permanente.php. 
  3. ^ «Rinuncia e nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Santiago de Chile (Cile)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 25. oktober 2023. Besøkt 25. oktober 2023. 
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org chga, lest 25. oktober 2023