Ferdinand Dirichs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferdinand Dirichs
Født24. nov. 1894[1]Rediger på Wikidata
Frankfurt
Død27. des. 1948[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Idstein
BeskjeftigelseKatolsk prest (1922–), katolsk biskop (1947–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Limburg (1947–1948) Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Ferdinand Dirichs (født 24. november 1894 i Frankfurt am Main i keiserdømmet Tyskland; død 27. desember 1948 ved Idstein i Vest-Tyskland) var fra 1947 til 1948 katolsk biskop av Limburg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ferdinand Dirichs ble presteviet den 23. desember 1922 i Kaiserdom St. Bartholomäus i Frankfurt am Main-. Under Det tredje rikes tid var han bispedømmesjelesørger og uttrykt regimemotstander.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Etter biskop Antonius Hilfrichs død i 1947 ble han utnevnt til hans etterfølger av pave Pius XII og dessuten til pavelig fullmektig for sjelesorgem for fordrevne. Han ble bispeviet 21. november 1947 av kardinal Joseph Frings, erkebiskop av Köln; medkonsekratorer var Johannes Baptist Dietz, biskop av Fulda, og Albert Stohr, biskop av Mainz.

Dirichs omkom etter ett år i bispeembedet ved en trafikkulykke på Bundesautobahn 3 nær Idstein.[2]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ In Memoriam – Bischof Ferdinand Dirichs. Limburg: Verlag Josef Knecht. s. 1-8. 
  3. ^ catholic-hierarchy.org dirichs, lest 1. mai 2022

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. Pabst: Dr. Ferdinand Dirichs, Bischof von Limburg †. I: Archiv für mittelrheinische Kirchengeschichte 1 (1949) S. 356–361.
  • Klaus Schatz: Geschichte des Bistums Limburg (= Quellen und Abhandlungen zur mittelrheinischen Kirchengeschichte 48). Wiesbaden 1983.
  • Christoph Waldecker: Ehrenpforten, Blumen und Fahnen. Die Begrüßung der Bischöfe durch Limburger Bürger. I: Archiv für mittelrheinische Kirchengeschichte 61 (2009), s. 253–288.
  • Martina Wagner: …dass sie die Constituierung eines bischöfliches Sizes und seminariums in hiesiger Stadt als eine wahre Wohlthat danckbar ansähen. Limburg als Bischofssitz. I: Limburg im Fluss der Zeit. Schlaglichter aus 1100 Jahren Stadtgeschichte. Limburg 2010, s. 309–330 (= Beiträge zur Geschichte der Kreisstadt Limburg a. d. Lahn 1).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ferdinand Dirichs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons