Hopp til innhold

Felttoget i Øst-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øst-Afrika-felttoget
Konflikt: Afrika i andre verdenskrig

Soldater fra King's African Rifles samler inn våpen fra italienske krigsfanger, 28. september 1941
Dato10. juli 1940-27. november 1943
StedItaliensk Øst-Afrika, Sudan, Britisk Somaliland, og Kenya
ResultatAlliert seier, Italiensk Øst-Afrikas fall
Stridende parter
Storbritannias flagg Det britiske imperiet
* Anglo-Egyptisk Sudans flagg Anglo-egyptisk Sudan
* Britisk Somalilands flagg Britisk Somaliland
* Britisk Øst-Afrikas flagg Britisk Østafrika
* Britisk Indias flagg Britisk India
* Gullkystens flagg Gullkysten
* Britisk Nigerias flagg Nigeria
* Nord-Rhodesias flagg Nord-Rhodesia
* Sør-Rhodesias flagg Sør-Rhodesia
* Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika-unionen
Etiopias flagg Etiopiske opprørere
Belgias flagg Belgiske styrker
* Fristaten Kongos flagg Belgisk Kongo
Frie Frankrikes flagg De frie franske styrkene
Italias flagg Italia
Kommandanter og ledere
Storbritannias flagg Archibald Wavell
Storbritannias flagg William Platt
Storbritannias flagg Alan Cunningham
Etiopias flagg Haile Selassie
Etiopias flagg Abebe Aregai
Italias flagg Amedo av Aosta
Italias flagg Guglielmo Nasi
Italias flagg Luigi Frusci
Italias flagg Pietro Gazzera
Italias flagg Carlo De Simone
Styrker
30-50 000 allierte, i tillegg til titusener av etiopiske irregulære styrker74 000 italienere og 182 000 askarier
Tap
Forholdsvis lave militære tapInkludert 230 000 krigsfanger

Felttoget i Øst-Afrika refererer til kampene som ble utkjempet i Øst-Afrika under den andre verdenskrig. De ble utkjempet mellom britiske styrker, støttet av samveldestyrker, andre allierte og, i Etiopia, av etiopisk motstandsbevegelse, etter at Etiopia hadde vært en del av Italiensk Øst-Afrika etter den andre italiensk-abessinske krig; og italienske styrker på den andre siden.

Felttoget lå under den britiske midtøstenkommandoen, og størstedelen av de allierte styrkene var fra samveldeland, afrikanske kolonier eller Britisk India, men også en liten kommandoenhet fra Palestinamandatet deltok.[trenger referanse] Også frie franske og frie belgiske styrker tok del i felttoget. På den andre sida var de fleste soldatene afrikanske kolonistyrker kommandert av italienske offiserer, men også en liten styrke tyske frivillige deltok.[trenger referanse]

Felttoget endte med en alliert seier. De italienske styrkene måtte etter hvert trekke seg tilbake til forskjellige festninger i de etiopiske fjellene, for eksempel Gondar, hvor garnisonen under Guglielmo Nasi holdt ut i sju måneder til det avgjørende slaget om Gondar i november 1941. Fram til september 1943 fortsatte små, spredte italienske styrker å føre en geriljakrig mot de allierte.

Etiopia ble først administrert av britene som et mandat for FN,[trenger referanse] men med Haile Selassie som keiser. I 1944 ble en britisk-etiopisk traktat signert som anerkjente Etiopia som en selvstendig stat. Eritrea ble administrert av britene til 1950, da landet ble gitt til Etiopia, noe som noen år senere førte til en langvarig eritreisk selvstendighetskrig i årene 1961–1991. Somalia ble administrert av britene fram til 1949, og deretter av italienere, til selvstendigheten i 1960.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]