Alan Cunningham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alan Cunningham
AlanCunningham.jpg
Født1. mai 1887[1][2][3]Rediger på Wikidata
DublinRediger på Wikidata
Død30. januar 1983[1][3]Rediger på Wikidata (95 år)
Royal Tunbridge WellsRediger på Wikidata
Gravlagt Dean CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved Cheltenham CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OffiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Military Cross, kommandørridder av Order of the Bath, Distinguished Service Order, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, kommandør av Legion of Merit, legionær av Legion of Merit, Médaille Interalliée 1914-1918Rediger på Wikidata

Alan Gordon Cunningham (født 1. mai 1887, død 30. januar 1983) var en britisk general, kjent for seieren over italienske styrker under felttoget i Øst-Afrika. Han er den yngre broren av admiralen Andrew Cunningham.

Tidlig karriere og første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Cunningham ble født i Dublin i Irland. Han ble utdannet ved Cheltenham College og Royal Military Academy før han ble hæroffiser i 1906. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Royal Horse Artillery og mottok et Military Cross i 1915 og en Distinguished Service Order i 1918.

I 1937 ble artillerikommandør i 1. infanteridivisjon. I 1938 ble han forfremmet til Generalmajor (Major-general) og sjef for 5. luftverndivisjon.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av andre verdenskrig kommanderte, i korte perioder, Cunningham flere infanteridivisjoner i Storbritannia før han ble forfremmet til generalløytnant (lieutenant-general) og kommandør for de britiske og samveldestyrker i Britisk Øst-Afrika.

Under Felttoget i Øst-Afrika fikk Cunningham ordre av general Archibald Wavell (øverstkommanderende for Midtøstenkommandoen) å gjenerobre Britisk Somaliland og erobre Addis Abeba i Etiopia fra italienerne. Samtidig skulle generalløytnant William Platts styrker i Sudan rykke inn i Etiopia gjennom Eritrea. Cunninghams fremrykking startet med okkupasjonen av havnebyene Kismayo og Mogadishu ved kysten av Italiensk Somaliland. De italienske styrkene hadde allerede trukket seg tilbake videre inn i landet. 6. april 1941 entret Cunninghams styrker Addis Abeba. 11. mai møtte Cunninghams nordligste styrker, under ledelse av den sørafrikanske brigader Dan Pienaar, Platts styrker under generalmajor Mosley Mayne under beleiringen av Amba Alagi. 20. mai mottok Mayne den italienske hæren i Øst-Afrikas, under ledelse av Amedeo av Aosta, kapitulasjon ved Amba Alagi.

Cunninghams felttog var raskt og resulterte i 50 000 krigsfanger og kun 500 egne omkomne.[trenger referanse]

På grunn av suksessen i Øst-Afrika ble Cunningham utnevnt til sjef for den nye Åttende armé i Nord-Afrika i august 1941. Hans første oppgave var fra 18. november å lede general Claude Auchinlecks offensiv igjennom den libyske ørkenen. Felttoget støtte fort på problemer som gjorde at Cunningham ville avbryte felttoget. Hans overordnede delte ikke denne oppfatningen og han ble avsatt. Han returnerte til Storbritannia og tjenestegjorde først som kommandant for forsvarshøyskolen (the Staff College) (1942), så som øverstkommanderende i Nord-Irland (1943) og Øst-England (1944).

Cunningham ble adlet i 1941. Han ble utnevnt til ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder kommandør av Order of the Bath.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig returnerte Cunningham, som i 1945 var blitt forfremmet til general i 1945, til Midtøsten som Høykommissær til det britiske Palestinamandatet fra 1945 til 1948. I 1948 utløp det britiske mandatet og staten Israel ble opprettet.

Cunningham døde i Tunbridge Wells i Kent i England.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Alan Gordon Cunningham, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alan-Gordon-Cunningham, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Sir Alan G. Cunningham, Munzinger IBA 00000000239, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vf6r9g, besøkt 9. oktober 2017