Hopp til innhold

Familiesagaen De syv søstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Familiesagaen De syv søstre
Generell informasjon
SjangerDrama, såpeopera
Prod.landNorsk
Sendeår1996
Sesonger7
Episoder168
Lengde25 (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
HovedrolleEspen Skjønberg
Mona Hofland
Arne Lindtner Næss
Karin Lunden
Sveinung Solberg
m.fl.
Bak kamera
ProdusentPetter Wallace, Peter Emanuel Falck og Christian Wikander
TittelmusikkSvein Gundersen
MusikkSvein Gundersen
Sending
Periode21. september 1996–5. november 2000
TV-kanalTV 2
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3
LydformatStereo
Eksterne lenker
IMDb

Familiesagaen De syv søstre er en norsk såpeserie som ble sendt på TV 2 fra 1996 til 2000. Serien handlet blant annet om temaer som arbeidsledighet, rasisme, vold, prostitusjon, religion, kroppsfiksering, homofobi og konemishandling.[1]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Serien handlet om livene til flere ulike familier på det fiktive tettstedet «Solbekk». Familien Frydenlund var den velstående og respekterte familien som styrte hjørnesteinsbedriften Frydenlund & Sønn. Familiens ubestridte overhode var Haakon (Espen Skjønberg), som med kona Nelly (Mona Hofland) hadde sønnen Trygve, som gjennom hele serien lå i koma etter en ulykke. Etterhvert dukket Nellys sønn Walter (Eyolf Soot Kløvig) opp. Han var et resultat av Nellys forhold til en tysk soldat under krigen, og gjorde sitt ytterste for å overta familiebedriften og bli rik. For å nå disse målene tok han blant annet livet av Trygve. Trygves kone var ungdomsskolelæreren Silje (Tina Hartvig), som bodde i overetasjen hos svigerforeldrene med sine barn. Da hun innledet et forhold til gymlæreren Bror Petterson (Boman Oscarsson) vakte det oppstandelse i familien.

Familien Birkeland var idrettsfamilien, med faren Frode (Arne Lindtner Næss), som var tidligere norgesmester i hopp og bronsevinner fra OL i 1976, og kona Billeba (Karin Lunden), som drev stedets helsestudio. Billeba hadde et forhold til familien Sivertsens overhode, den alkoholiserte konemishandleren Bjarte (Torfinn Nag), som senere voldtok Billebas 15 år gamle datter. Bjarte hadde den tilbakestående sønnen Kjell Magne (Lars Funderud Johannesen) med ekskona Jannicke (Lene Bragli), som endte som prostituert etter å ha blitt kastet ut av Bjarte. Hans nye kone, Hoang (Vibeke Rae Næss), ble også mishandlet av Bjarte, og tok til slutt livet av ham ved å forgifte maten hans.

Den fjerde sentrale familien fra starten av var innvandrerfamilien Shah, som flyttet fra Oslo til Solbekk etter at sønnen Farim (Sajid M. Hussain) var innblandet i et gjengopprør. Familien tok over kafeen Bjarte hadde drevet i grøfta, noe som gjorde dem til Bjartes store fiender. Han kastet blant annet en brannbombe inn i lokalene. Foruten disse fire familiene møtte man fra starten av homofile Roy Bakke (Simon Andersen), som senere ble partner med Frode, og Espen Hjeltevik (Geir Morstad); som etter å ha myrdet en mann i alkoholpåvirket tilstand ble soldat i Frelsesarmeen.

I løpet av de fire årene serien gikk, forsvant flere rollefigurer, og nye kom til, deriblant en psykopatisk rektor (Per Egil Aske) og hans anorektiske datter, en blind rikmannssønn, samt Roys søster Anita (Maja Løvland).

Serien sluttet med at Bror fridde til Silje, men hun trengte betenkningstid. Da hun bestemte seg for å si ja, fant hun ham død på stuegulvet. Frode og Billebas datter Gry (Stine Indrelid), som siden starten av serien hadde hatt et forhold til Siljes sønn Steinar (Erik Ferguson), fant ut at hun var gravid, men hun visste ikke om barnefaren var Steinar eller Farim, noe som skapte en pinlig situasjon da det ble klart dette ville det neppe bli vanskelig å se etter at barnet var født. Frode hadde dødd av kreft, og Roy fortalte i siste episode at han hadde møtt en ny mann. Det siste vi ser er at Roy har med seg blomster og går inn på Stortinget. Det blir sterkt antydet at det dreier seg om en stortingsrepresentant. Helt til slutt ble det avslørt at Walter, Nellys sønn, egentlig var død, og den Walter som var i Solbekk var en svindler. Under en stor broåpning i Solbekk bestemte Nelly seg for å ta hevn og forsøkte å dytte Walter ned fra broen, men han tok henne med seg i fallet.

Sending

[rediger | rediger kilde]

Første episode ble sendt lørdag 21. september 1996. Fram til 1998 ble det sendt to episoder hver lørdag, deretter gikk man over til å sende bare en hver lørdag. Det siste året, 2000, ble serien flyttet til søndager. Siste episode ble sendt 5. november 2000. Totalt ble det produsert og sendt 168 episoder.

Seertall

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1996 var serien på sitt mest populære. Siste episode før jula 1996 ble sett av 663 000 seere.[1] Etter at serien høsten 2000 var flyttet til søndager fulgte gjennomsnittlig 330 000 seere serien, med 404 000 seere som høyeste seertall den høsten.[1]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Det var Peter Emanuel Falck og Christian Wikander som skapte og utviklet Familiesagaen De syv søstre. De er også kjent for seriesuksesser som Hotel Cæsar (1998–2017), Rederiet (1992–2002) og Tre Kronor (1994–1999).

Serien ble produsert av Rubicon TV, og rettighetene til serien eies av Rettighetsselskapet Intrige. Siste episode ble spilt inn i midten av 1999, da serien ble lagt ned delvis grunnet populariteten Hotel Cæsar oppnådde.[1] TV 2 uttalte da serien ble avsluttet at det ble «meningsløst og altfor tidkrevende å fortsette produksjonen av en daglig Hotel Cæsar- og en ukentlig Familiesagaen De syv søstre-serie parallelt».[1]

Regissører

[rediger | rediger kilde]

Forfattere

[rediger | rediger kilde]

Storylineforfattere

[rediger | rediger kilde]

Manusforfattere

[rediger | rediger kilde]

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
Rolle Skuespiller Sesong
Haakon Frydenlund Espen Skjønberg 1996–2000
Nelly Frydenlund Mona Hofland 1996–2000
Silje Frydenlund Tina Hartvig 1996–2000
Steinar Frydenlund Erik Ferguson 1996–2000
Tonje Frydenlund Rikke Arnesen 1996–1998
Walter Kluge Eyolf Soot Kløvig 1997–2000
Bror Petterson Boman Oscarsson 1996, 1998–2000
Frode Birkeland Arne Lindtner Næss 1996–1999
Billeba Birkeland Karin Lunden 1996–2000
Atle Birkeland Torstein Braseth 1996–1998, 1999
Gry Birkeland Stine Indrelid 1996–2000
Madonna Birkeland Aurora Linchausen 1997
Bjarte Sivertsen/Børre Sivertsen Torfinn Nag 1996, 1997–1998
Hoang Sivertsen Vibeke Rae Næss 1996–1997
Kjell Magne Sivertsen Lars Funderud Johannessen 1996–1998
Morten Sivertsen Daniel André Halland 1996–1998
Jannicke Haugland Lene Bragli 1996–1998
Jordan Washington Knut Arne Børstad 1996–1997
Ellen Beate Rekdal Tone Johnsen 1997–1998
Khalid Shah Nasrullah Qureshi 1996–2000
Yasmin Shah Bibi Razia 1996–2000
Farim Shah Sajid M. Hussain 1996–2000
Zobia Shah Meenakshi Naveen 1996–2000
Ali Shah Khalid Hussain 1997
Espen Hjeltevik Geir Morstad 1996–2000
Erna Hjeltevik Veslemøy Haslund 1999–2000
Roy Bakke Simon Andersen 1996–2000
Shazad Salimi Leon Israr Bashir 1997–2000
Runar Marcussen Stig R. Amdam 1997
Kjetil Bjerkedal Roger Hilleren 1997
Fredrik Berstad Gerald Pettersen 1997
Marit Petterson Unni Kristin Skagestad 1997
Smulan Petterson Mia Aa. Stølen 1997
Bjørn Ståle Rasmussen Per Egil Aske 1998–2000
Nora Rasmussen Mariann Hole 1998–2000
Erling Tofte Lasse Lindtner 1998–2000
Nicolai Tofte Fredrik Hermansen 1998–2000
Major Storbøle Rolf Arly Lund 1998–2000
Valborg Løken Beate Eriksen 1998–1999
Raymon Rekdal Frank Iversen 1998
Barbara Pascale Nielsen 1999
Edgar Kluge Hans A. Seth 2000
Charlotte Zimmermann Liv Bernhoft Osa 2000

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Siste såpestykke fra Solbekk». Stavanger Aftenblad. 4. november 2000. Arkivert fra originalen 8. mars 2014. Besøkt 10. mars 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Familiesagaen_De_syv_søstre&oldid=24574600»