Nina Grünfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nina Frederikke Grünfeld
Født27. juli 1966 (53 år)
Ektefelle Stig Benestad
Far Berthold Grünfeld
Mor Gunhild Solveig Grünfeld (født Skarpaas)
Søsken Thomas Berthold Grünfeld og Leo Andreas Grünfeld
Barn Paula Frederikke Hellsegg Grünfeld
Utdannet ved Dramatiska Institutet, Stockholm

Den Danske Filmskole i København

Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Filmregissør, forfatter og førsteamanuensis.
Nasjonalitet Norge

Nina Frederikke Grünfeld (født 27. juli 1966) er en norsk filmregissør, forfatter og tidligere leder i fagforbundet Norske Filmregissører (NFR). Nå[når?] er hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.[1]

Hun er datter av psykiateren Berthold Grünfeld, som hun også har laget film om.[2]

Hun var tidligere forsknings- og utviklingssjef ved Westerdals School of Communication. Nina Grünfeld har hatt styreverv i en rekke kunst- og kulturinstitusjoner. Hun eier og driver filmproduksjonsselskapet Gründer Film i Oslo.[1]

Smykkeprosjekt og humanitær pris[rediger | rediger kilde]

25. september 2015 lanserte hun det veldedige smykkeprosjektet Coexista på Nobels Fredssenter i Oslo. Overskuddet av salget går til bekjempelse av islamofobi, antisemittisme og ekstremisme.[2] 12. januar 2019 mottok Nina Grünfeld Blanche Majors forsoningspris for sitt arbeide.

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

To av filmene i Nina Grünfelds filmografi er dokumentarer om hennes far. Den første dreier seg om hans barndom og bakgrunnshistorie, den siste om hans siste leveår.[3]

Hennes dokumentarfilm Ninas barn, som også er en bok utgitt på Kagge forlag i 2015, handler om det jødiske barnehjemmet i Oslo under andre verdenskrig.[4] Faren hennes, Berthold Grünfeld, var et av barna der, og Nina Grünfeld er oppkalt etter bestyrerinnen Nina Hasvoll Meyer, som ble som en mor for barnehjemsbarna.[2]

I dokumentarserien Alexia vs. verden fulgte hun den omstridte forfatteren Alexia Bohwim. Filmprosjektet startet i 2014, og serien hadde premiere på TV3 11. juni 2018. Prosjektet hadde fått støtte av Norsk filminstitutt, og Grünfeld har uttalt til media at hun tar sikte på å følge Bohwim i ytterligere 10–15 år.[5][6]

Per 2019 arbeider Grünfeld med en kort-dokumentar om en jødisk bønnebok som forsvant under krigen, men ble funnet av en kristen prest og overlevert i 2015 til Det mosaiske trossamfunn i Oslo.[7]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Ninas barn (2015)
  • Hvor går dokumentaren? Nye tendenser i film, fjernsyn og på nett (2014)

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • 1993 – Lang og tro tjeneste, kortfilm
  • 1996 – Syndig sommer, novellefilm
  • 1996–2000: Familiesagaen de syv søstre, TV-dramaserie (som en av flere episoderegissører)
  • 1998 – Mellom min mors ben, kortfilm
  • 2002 – Mens du står utenfor, kortfilm
  • 2005 – Grünfeld – ukjent opphav, dokumentar (TV2)
  • 2008 – Den døende doktoren, dokumentar (TV2)
  • 2015 – Ninas barn (2015) - dokumentar (NRK)
  • 2018 – Alexia vs. verden, TV- og nettserie (TV3/Viafree)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Nina F. Grünfeld | Gründerfilm». grunderfilm.no (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2018. Besøkt 7. februar 2018. 
  2. ^ a b c «Den jødiske fortelleren». Dagsavisen (norsk). 25. november 2016. Besøkt 7. februar 2018. 
  3. ^ «Rekordmange norske filmer - Norske Filmregissører». www.filmdir.no. Besøkt 9. august 2019. «For i tillegg til viser Nina Grünfeldt TV-dokumentaren Den dødende doktoren, hennes andre film om faren, Berthold Grünfeldt.» 
  4. ^ «Ninas barn. Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo». www.kagge.no. Arkivert fra originalen 27. august 2017. Besøkt 18. oktober 2015. 
  5. ^ NTB (7. mai 2018). «Provokatør Alexia Bohwim inntar TV-ruten - fulgt med kamera av Nina Grünfeld». smp.no (norsk nynorsk). Sunnmørsposten. Besøkt 24. juni 2019. 
  6. ^ «Alexia vs. verden». viafree (norsk). Besøkt 24. juni 2019. 
  7. ^ Film, Gründer. «The Cheider Book». Gründer Film. Besøkt 9. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)