Handel og Kontor i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Handel og Kontor i Norge
Org.nummer939 798 617
Stiftet9. august 1908
LandNorge
HovedkontorFolkets Hus
LederChristopher Beckham
Medlem avLandsorganisasjonen i Norge (1931–)[1]Rediger på Wikidata
MedlemmerCa. 78 000
Nettstedhttps://www.hkinfo.no (bokmål)
1. mai 2010 i Oslo:
Handel og Kontor demonstrerer for likelønn

Handel og Kontor i Norge (HK i Norge) er et norsk fagforbund som ble stiftet 9. august 1908 som Den Underordnede Handelsstands Landsforbund. HK organiserer vel 78 000 ansatte innenfor kontor-, service-, og butikkfunksjonærer, inkludert funksjonærene i industrien, samt reiseliv, guider, selgere, telefonselgere og ansatte i private organisasjoner. HK i Norge ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1931 og er LOs tredje største forbund.[2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første forsamlingen som stiftet forbundet bestod av 10 kvinner og 43 menn fra rundt 21 mindre foreninger. Bankfunksjonæren Carl Bugge ble valgt som lederen i Den Underordnede Handelsstands Landsforbund. Under landsmøtet i 1909 stilte 34 representanter. Denne gang bare menn. I 1920 møtte forbundet motstand fra arbeidsgiverne som etablerte Norges Samfundshjelp for å skaffe alternativ arbeidskraft ved konflikter og streik. Landsforbundet kjempet for å unngå at egne medlemmer falt for fristelsen til å ta arbeid. Det ble krevende under økonomisk harde tider. Albert Raaen tok over lederskapet i 1927 med knapp margin. Han førte forbundet mot Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL), forløperen til LO, og i 1931 gikk HK inn i AFL. Årsmøtedelegat Ragna Andersen fremmet forslag om likelønn i 1933 og fikk gjennom vedtaket, «forbundet i den daglige lønnskamp efter hvert søker å hevde at det skal være lik lønn for samme arbeid, uansett om det utføres av kvinne eller mann.»[3]

I 1927 er HK oppført med 4700 medlemmer. I 1933 er medlemstallet rundt 6000, fordelt på 3000 butikkfunksjonærer, 2000 kontorfolk og 1000 lagerfolk.[3]

Krigsårene ble harde for organisasjonene. Ledelsen i AFL måtte trekke seg og Jens Tangen ble innsatt som tyskernes leder. Tyskerne krevde også lojalitetserklæringer fra forbundslederne. Albert Raaen signerte og møtte sterk motstand fra nestleder Omar Gjesteby, som valgte å fratre sine verv. Gjesteby ble senere fengslet etter protester mot nazistisk kontroll av bystyret i Oslo. September 1941 ble det storstreik der mellom 20.000 og 25.000 deltok. Tyskerne erklærte unntakstilstand. Odd Fossum ble beordret til å overta som kommissarisk leder for AFL-leder, mens advokat Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm begge ble skutt. Michael Berg ble satt som kommissarisk forbundsleder for HK. Han klarte ikke å etablere lojalitet i hele forbundet og i forretningsutvalget til HK var en motstandsgruppe med blant annet Peder Birkeland som utga den illegale avisen «Fri Fagbevegelse». Albert Raaen ble avsatt av tyskerne, arrestert 10. september 1941. Han satt fengslet på Grini frem til februar 1942, men ble innvilget uførepensjon på grunn av svak helse. Etter krigen var Raaen ved bedre helse men fikk ikke fornyet tillit som leder. Kontorfunksjonæren Alfred Nilsen fikk tillit fra 1945.[3]

I 1951 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) konvensjon om likelønn. Etter flere runder med kamp i Norge konvensjonen ratifisert først i 1959, og det skulle gå enda noen år før like lønnssatser ble en realitet. Under HK-landsmøtet i 1964 holdt Alfred Nilsen en åpningstale der han omtalte uorganiserte som «måker som følger i skutenes kjølvann fra havn til havn og snapper opp alle fordeler». I forkant av dette hadde Nilsen tatt HK ut i streik. Det er fortsatt det eneste tariffoppgjøret i handelen som endt i streik. Det var 1961 med 80 prosent av medlemmene i ryggen. Høyere lønn var ble møtt med sympati i pressen. Samtidig var kampen om lørdagsfri for handelsstanden også i forhandling.[3]

I 1975 var Otto Totland leder og kravet om fri på lørdager steg. Totland var ikke uenig med forslaget men var sikker på at saken ikke hadde støtte i befolkning og dermed politikken. Lørdagsfri vant ved votering med 137 mot 133 stemmer. Totland la ut rykte om kabinettspørsmål blant landsmøtedelegatene. Et revidert og nedtonet forslag ble vedtatt med 240 mot 32 stemmer. Kampen for lørdagsstengte butikker var med dette over. Totland som hadde forberedt sin nestleder, Kåre Hansen på å ta over, ble gjenvalgt. Det var først i 1988 at HK fikk sin første kvinnelige leder, Sidsel Bauck.[3]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Handel og Kontor var tidligere et navn på fagområdene som per 2020 i hovedsak er samlet under utdanningsprogrammet Salg, service og reiseliv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Handel_og_Kontor_i_Norge, besøkt 31. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Einar Fjellvik: HK 100 år – Jubileumsbok utgitt i forbindelse med forbundets 100-årsjubileum. Layout/Produksjon: LO Media
  3. ^ a b c d e f «Forbundet fyller 110 år. Les historien om Handel og Kontor». frifagbevegelse.no. 9. august 2018. Besøkt 6. juni 2022. 
  4. ^ AUTHOR (1. april 2020). «Fra i dag er Christopher Beckham HK-leder». hk-nytt.no. Besøkt 27. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]