FA Women’s Super League
| FA Women’s Super League | |
|---|---|
| Land |  England
|
| Region | UEFA |
| Grunnlagt | 2011 |
| Antall klubber | 12 |
| Nedrykk til | FA Women's Championship |
| Flest titler | Chelsea (5) |
| Siste vinner | Chelsea (2021–22) |
 FA Women’s Super League 2022/23
| |
Women's Super League (WSL), også kjent som Barclays Women's Super League (BWSL) av sponsorårsaker, er det øverste liganivået i engelsk kvinnefotball.
Ligaen ble etablert i 2010 og drives av Football Association. Den erstattet i 2011 FA Women's Premier League som gjaldt fra 1992 til 2010.
WSL hadde initielt 8 lag, og i de to første sesongene var det ingen som rykket ned fra divisjonen. Fra 2014 til 2017–18-sesongen besto Women's Super League av to divisjoner – FA WSL 1 og FA WSL 2 – og dermed ble opprykk og nedrykk innført. Fra 2018–19-sesongen, ble WSL 2 omdøpt til FA Women's Championship.
Etter å ha vært en sommerliga (mars/april–oktober), er WSL fra 2017 vinterliga (september til mai).
Vinneren av WSL, er sammen med andre- og tredjeplassen kvalifisert for UEFA Women's Champions League.
UEFA-ranking (2023)[rediger | rediger kilde]
UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.[1]
| # | Liga | Poeng |
|---|---|---|
| 2 |  Bundesligaen
|
73 332 |
| 3 |  Primera División
|
66 499 |
| 4 | FA Women’s Super League
|
59 166 |
| 5 |  Serie A
|
35 000 |
| 6 |  Damallsvenskan
|
25 999 |
Klubber (2022/23)[rediger | rediger kilde]
Følgende tolv lag utgjør WSL i 2022–23-sesongen.
| Klubb | Stadion | 2021/22-sesongen |
|---|---|---|
| Arsenal | Meadow Park | 2.-plass |
| Aston Villa | Bescot Stadium | 9.-plass |
| Brighton & Hove Albion | Broadfield Stadium | 7.-plass |
| Chelsea | Kingsmeadow | 1.-plass |
| Everton | Walton Hall Park | 10.-plass |
| Leicester City | King Power Stadium | 11. plass |
| Liverpool | Prenton Park | WC, 1.-plass |
| Manchester City | Academy Stadium | 3.-plass |
| Manchester United | Leigh Sports Village | 4.-plass |
| Reading | Madejski Stadium | 8.-plass |
| Tottenham Hotspur | Brisbane Road | 5.-plass |
| West Ham United | Victoria Road | 6.-plass |
Tabell[rediger | rediger kilde]
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Manchester United | 13 | 10 | 2 | 1 | 33–7 | 26 | 32 | |
| 2 | Chelsea | 12 | 10 | 1 | 1 | 35–11 | 24 | 31 | |
| 3 | Manchester City | 13 | 9 | 2 | 2 | 27–12 | 15 | 29 | |
| 4 | Arsenal | 12 | 8 | 2 | 2 | 27–8 | 19 | 26 | |
| 5 | Aston Villa | 13 | 6 | 2 | 5 | 23–24 | −1 | 20 | |
| 6 | Everton | 12 | 6 | 1 | 5 | 16–12 | 4 | 19 | |
| 7 | West Ham United | 13 | 5 | 1 | 7 | 15–22 | −7 | 16 | |
| 8 | Liverpool | 12 | 3 | 2 | 7 | 13–23 | −10 | 11 | |
| 9 | Tottenham Hotspur | 12 | 3 | 0 | 9 | 15–24 | −9 | 9 | |
| 10 | Brighton & Hove Albion | 11 | 2 | 2 | 7 | 14–39 | −25 | 8 | |
| 11 | Reading | 13 | 2 | 1 | 10 | 14–29 | −15 | 7 | |
| 12 | Leicester City | 12 | 2 | 0 | 10 | 6–27 | −21 | 6 | |
| Sist oppdatert: 25. februar 2023 · Kilde · Rediger | |||||||||
Tidligere sesonger[rediger | rediger kilde]
| Sesong | Vinner | Andreplass | Tredjeplass | Toppscorer | Antall mål |
|---|---|---|---|---|---|
| 2011 | Arsenal | Birmingham City | Everton |  Rachel Williams (Birmingham City)
|
14 |
| 2012 | Arsenal | Birmingham City | Everton |  Kim Little (Arsenal)
|
11 |
| 2013 | Liverpool | Bristol Academy | Arsenal | Natasha Dowie (Liverpool)
|
13 |
| 2014 | Liverpool | Chelsea | Birmingham City | Karen Carney (Birmingham)
|
8 |
| 2015 | Chelsea | Manchester City | Arsenal | Beth Mead (Sunderland)
|
12 |
| 2016 | Manchester City | Chelsea | Arsenal | Eniola Aluko (Chelsea)
|
9 |
| 2017 (Spring Series)* | Chelsea | Manchester City | Arsenal | Fran Kirby (Chelsea)
|
6 |
| 2017/18 | Chelsea | Manchester City | Arsenal | Ellen White (Birmingham)
|
15 |
| 2018/19 | Arsenal | Manchester City | Chelsea |  Vivianne Miedema (Arsenal)
|
22 |
| 2019/20** | Chelsea (poengsnitt) | Manchester City | Arsenal | Vivianne Miedema (Arsenal)
|
16 |
| 2020/21 | Chelsea | Manchester City | Arsenal |  Sam Kerr (Chelsea)
|
21 |
| 2021/22 | Chelsea | Arsenal | Manchester City | Sam Kerr (Chelsea)
|
20 |
* FA WSL Spring Series (2017) er ikke annerkjent som en offisiell tittel, da det ble spilt en avkortet og ikke full sesong.[2][3]
**2019/20-sesongen ble avbrutt grunnet koronapandemien. Chelsea ble kåret til ligamester på poengsnitt.[4]
Norske spillere[rediger | rediger kilde]
En rekke norske spillere har spilt i Women's Super League:
- Frida Maanum (2021–)
- Andrine Hegerberg (2016–2018)
- Benedicte Håland (2021)
- Cecilie Fiskerstrand (2020–2021)
- Elisabeth Terland (2022–)
- Guro Bergsvand (2023–)
- Maren Mjelde (2017–)
- Maria Thorisdottir (2017–2021)
- Guro Reiten (2019–)
- Ingrid Moe Wold (2020–2021)
- Elise Stenevik (2022–)
- Line Smørsgård (2015)
- Ingrid Ryland (2015)
- Julie Blakstad (2022–)
- Maria Thorisdottir (2021–)
- Vilde Bøe Risa (2021–)
- Lisa Naalsund (2023–)
- Kristine Bjørdal Leine (2019–2021)
- Amalie Eikeland (2019–)
- Lisa-Marie Karlseng Utland (2019–2020)
- Hilde Gunn Olsen (2015–2017)
- Aurora Mikalsen (2021)
- Celin Bizet Ildhusøy (2022–)
- Cecilie Redisch Kvamme (2019–2021)
- Thea Kyvåg (2022)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.uefa.com/nationalassociations/uefarankings/womenscountry/#/yr/2023
- ^ «https://twitter.com/barclayswsl/status/1530837600893710336». Twitter. Besøkt 26. juli 2022. Ekstern lenke i
|title=(hjelp) - ^ Garry, Tom; Goodwill, Jake (9. mai 2022). «Chelsea seal 'best ever' WSL title thanks to Emma Hayes' tactical tweaks and Sam Kerr's stunning double». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Norsk trio ble seriemester på poengsnitt: – Det er veldig spesielt». www.vg.no. Besøkt 26. juli 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) FA Women's Super League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- WSL hos thefa.com
- WSL hos WomensSoccerUnited.com
Nasjonale toppdivisjoner for kvinner i Europa (UEFA) | |||
|---|---|---|---|
 |
|  | |